Hopp til innhold

Kina ble gullvinner under sjakk-OL i Tromsø i 2014 - her fra premieutdelingen!
Foto: Anniken Vestby

Jeg skrev allerede i 2006 om den gule fare - kinesernes inntok i toppsjakken. Det skjedde på Team Bjørnsen sine legendariske nettsider som dessverre ikke eksisterer mer. Den gang var Bu Xiangzhi og Wang Yue spydspisser i den kinesiske toppsjakken. Bu Xiangzhi ble stormester kun 13 år gammel - det samme var Magnus Carlsen på den tiden og det siste kinesiske stjerneskuddet, Wei Yi, var også 13 år og mange år senere litt yngre enn Bu - da han ble stormester i sjakk. Wang Yue ble i 2007 den første kineseren i verden som krysset 2700-nivået i elorating og han er i dag en levende legende i kinesisk sjakk. Kina har som kjent talent, de har hardt arbeidende spillere og det råmaterialet gode sjakkspillere blir skapt av - men midt på 00-tallet hadde de enda ikke foredlings evnen til å slipe om diamantene sine slik de selv ønsket. Altså en toppsjakk-kultur som tok vare på talentene godt nok og utviklet dem til verdensstjerner. De hadde det nesten i 2006 - men ikke helt, i dag derimot har kineserne alt som trengs. Den første kineseren som slo en stormester var Liu Wenzte i 1965. Han er den kinesiske sjakkens læremester og gudfar. Han har skrevet den fascinerende boka The Chinese School of Chess ogh han slo den russiske stormesteren Krogius i 1965 og i en perle av et parti slo han også GM Jan Heintz Donner i en berømt spill fra sjakk-OL i 1978. I 1980 ble Liu Wentze IM i sjakk og det kinesiske sjakkeventyret var i gang og etter det har Kina som sjakknasjon rullet og gått videre på skinner.

I dag har Kina alt en sjakknasjon kan begjære. De har talent, de har toppspillere, de begynner å få en viss bredde og de har både sterke kvinnespillere og herrespillere. I tillegg begynner de i stadig økende tempo å arrangere sterke sjakkturneringer. I skrivende stund spilles den supersterke eliteturneringa Danshou der spillere som GM Ding Liren, GM Yu Yangi, GM Ivanchuk, GM Wei Yi, GM Le Liem Quang og GM Malakhov setter hverandre i stevne. Supertalentet Wei Yi har tatt en tidlig ledelse med seier i første runde mot Magnusdødaren GM Lu Shanglei der - det blir spennende å se om han holder koken hele veien til målsnøret. Wei Yi har forøvrig passert 2740 på eloratingen og vi forventer at han vil klarte ytterligere frem mot årsskifte og han kan være en het kandidat til et Wild Card i VM om kandidatturneringa arrangeres i Asia. Noe som ikke er umulig.

Kina ble i juni verdensmestre i lagsjakk i et mesterskap der spenningen var til å ta og føle på i siste runde der Russland, mot alle odds, banket USA hele 4-0! Dermed måtte Kina slå det sterke polske laget, som hadde overbevist stort i mesterskapet, og som tok bronsemedaljene bak Russland. Det gjorde Kina og VM-helten på det kinesiske laget var Li Chao som vi husker fra Norway Chess 2016 der han overtok plassen til Karjakin på kort varsel. Den store matchen i mesterskapet var selvsagt topp-oppgjøret mellom verdens to beste sjakknasjoner - Russland og Kina! Riktignok savnet Russland både Kramnik og Karjakin, men de har jo litt å ta av. Ser en på gjennomsnittratingen for de 10 beste i hvert land i verden er Russland klar ener, mens Kina er toer like før USA som har sine tre topper So, Caruana og Nakamura som trekker snittet kraftig opp. Kina er mer jevne, men de har sitt ess i GM Ding Liren (2781), som er i ferd med å etablere seg permanent i topp-10 i verden. VM-helt ble han riktignok ikke - det var selvfølgelig Li Chao som igjen ble dagens seiersherre og helt da han vant det eneste avgjorte partiet i matchen mot Polen i siste runde. Partiet satte prikken over i'en for Kina i VM og dermed ble Kina for andre gang på rad verdensmestre for lag!

 

Kina knuste selvsagt Norge og vi ser hvordan Ding Liren slo Frode Urkedal på førstebordet:

Bronsevinner Simen Agdestein og gullvinner Jon Ludvig Hammer 
Foto: Anniken Vestby

Jon Ludvig Hammer tok et gledelig og velfortjent Norgesmesterskap i sjakk med kongepokal til vinneren og en klokke til 25.000 kroner i tillegg til premiepenger på samme sum. Hammer hadde en viss kontroll det meste av mesterskapet - men var presset i to partier- mot Tor Fredrik Kaasen i første runde og mot Kjetil A. Lie i siste runde uten at Kaasen sto til vinst på noe tidspunkt. Kjetil A. Lie hadde dog muligheten til å slå Hammer i siste runde i et sluttspill med bonde over der Hammer plutselig begikk en brøler. Hammer vant udelt og kunne ha påkostet seg et tap i siste runde - og likevel blitt Norgesmester på kvalitetsberegning, men det var nok godt å slippe med skrekken! Det var etter mitt skjønn gledelig med Hammer fordi han har hatt mye motgang gjennom lang tid nå og trengte en opptur for å kickstarte karrièren igjen. Det var velfortjent fordi han møtte alle de beste og hevdet seg i toppen hele veien med mye bra sjakk underveis.  Hammers store styrker er posisjonsspillet i sjakk og sluttspillene - der er han særdeles sterk. Vi håper at selvtilliten når har fått en ny boost og at han igjen klatrer videre oppover elostigen slik at det norske landslaget får en andrebordsspiller som kan slå de aller beste.

Frode Elsness var hardt presset av Simen Agdestein i siste runde i et spennende parti som bølget. Jeg mistenker at Simen igjen spilte bort et vunnet sluttspill da 46.Tc6! ser ut til å vinne for hvit. Men Elsness forsvarte seg bra og tok et sterkt NM-sølv som må ha smakt fugl for legen fra Oslo etter at han gikk gjennom VM for lag med 0 av 6 på kontoen! En snuoperasjon fant altså sted før NM for Elsness, som ikke var til å kjenne igjen i Landsturneringen i sjakk der han virkelig spilte mye kreativ sjakk. Lynsjakknorgesmester Simen Agdestein slutter aldri å imponere - han var utvilsomt den spilleren i mesterskapet som imponerte meg mest. Hvorfor? Fordi han fikk opp den ene vinststillingen etter den andre og sluttspillene mot både Aryan Tari og Frode Urkedal var utvilsomt klart vunnet for Simen. I sluttspillet mot Elsness i siste runde presset altså Simen også - og jeg tror han kunne vunnet etter det sterke Tc6 i trekk 46. Nå er det ikke unaturlig at en står til vinst i noen partier uten å få ballen i mål - men tre så gode sluttspill fortjente en større poengfangst enn 50% fra en klassespiller som Simen. At disse tre partiene var på slutten av en lang turnering og slitsom turnering var nok ikke helt tilfeldig.

I de andre klassene lot vi oss imponere over Andre Nielsen som tidligere er Lilleputtmester i sjakk. I år ble Andre suveren norgesmester i Kadettklassen med 8.5 av 9 mulige! FM Sondre Merkesvis fra Bergen spilte utvilsomt mye god sjakk underveis i NM og tok en populær seier for vestlandet i Juniorklassen. I Lilleputt fikk vi en verdig vinner i Noam Aviv Vitenberg fra 1911 i Oslo på sterke 7.5 av 9 - dette var nok den relativt sett sterkeste aldersbestemte klassen. I klasse Miniputtklassen heter årets Norgesmester Sergey Eliseev og han kommer fra det meget sterke barnesjakkmiljøet i Sandnes der det virkelig jobbes godt for tiden! Årets Landsturnering er blant tidenes aller beste med sine 606 deltakere og strøkne arrangement. De hadde en forbilledlig nett-dekning med både webkamera, 42 LIVE-brett, Facebook og Turneringsserviceoppdateringer, lesverdige turneringsbulletiner på web og egen hjemmeside. Vel blåst Stavanger! Neste år går Landsturneringen forøvrig i Sarpsborg med Moss som arrangør og denne massemønstringen om sommeren er norsk sjakks største flaggskip på turneringsfronten.

 

Vi ser hvordan GM Urkedal spilte hjem et helpoeng i et høydramatisk parti mot FM Arvola:

Jon Ludvig Hammer er klar favoritt til å ta sin andre kongepokal før sisterunden i NM
Foto: Anniken Vestby

Lynsjakken ble en manifestasjon av Simen Agdesteins klasse som sjakkspiller. Han vant NM-finalen som ble spilt fredags kveld i Stavanger med hele 7.5 av 9 mulige! Benjamin Arvola på andreplass tok sterke 7 som normalt bør holde til gull, og Aryan Tari tik 6.5 på tredjeplass - det gror i norsk sjakk, men blomsten Simen Agdestein visner aldri. Første gang Simen vant NM i lynsjakk var i 1984 da han var 17 år gammel - i år er han 50 og tok sitt 6. lynsjakkmesterskap. Agdestein har også sjansen til å bli Norgesmester i klassisk sjakk fremdeles - selv om han igjen spilte bort en vunnet stilling med de svarte brikkene. Denne gang het motstanderen GM Frode Urkedal og de spilte en skarp dronninginder der Urkedal kom meget godt ut av åpningen etter at Simen tok en spenstig overgang til en Stonewall-struktur. Etter det fikk Urkis press og han sto meget godt en periode, men ofret seg så bort i det som er dagens diagram fra eliteklassen.

Jon Ludvig Hammer spilte bunnsolid med hvit i en katalansk åpning mot IM Frode Elsness i 8.runde av Norgesmesterskapet. Hammer sto bedre nesten hele veien, men klart aldri å legge reelt press på Elsness sin stilling på grunn av ulikfargede løpere - og en relativt låst struktur, dermed ble det remis. Dette var en særdeles viktig remis på mange måter. For det første fordi Frode Elsness trengte denne remisen for å ha sjanser til et stormesternapp i turneringen - sitt siste og avgjørende sådan. For det andre fordi Agdestein og Elsness dermed fortsatt er med i gullkampen i mesterskapet, de ligger begge et halvpoeng bak Hammer, før siste runde. Dessverre for Elsness får han svarte brikker mot Agdestein der. Dessverre fordi Elsness dermed har fått svart mot både Hammer og Agdestein i de to avgjørende rundene i NM. Skulle han vinne mot Agdestein står det altså stor respekt av resultatet hans siden dette ikke var en gunstig fargefordeling for legen fra Oslo. På den annen side så har han nå mer grep om begivenhetene i siste runde når det kommer til NM-tittelen - siden det å møte Simen gir god kvalitet og i tillegg en sjanse til å vippe Agdestein av pinnen i kampen om kongepokal. IM Elsness trenger forøvrig å vinne mot Agdestein for å oppnå sitt siste GM-napp - mens FM Johannes Haug lenger ned - trenger remis mot IM Lars Oskar Hauge i siste runde for å klare sitt første IM-napp.

I de andre klassene som spiller om en offisiell norgesmestertittel tetter det seg også til. Alt en runde før slutt fikk vi kåret den første norgesmesteren - det var forhåndsfavoritten André Nielsen fra Alta som vant i suveren stil i Kadettklassen. Han leder med 1.5 poengs forsprang før siste runde og kan ikke innhentes. André er tidligere Lilleputtmester - vi gratulerer. I klasse senior har Ole Morten Skogheim fra Lillehammer festet grepet med 6.5 av 7, i junior kjemper Sondre Merkesvis og Mads-Vestby Ellingsen side om side med 6 av 8. Begge hadde vinststillinger i åttende runde, men begge måtte nøye seg med remis. I niende runde møtes de ikke innbyrdes - det har de allerede gjort - dermed blir det spennende å se. I miniputt leder Sergey Eliseev fra det sterke skolesjakkmiljøet i Sandnes, i lilleputt leder Afras Mansoor fra Søråshøgda og Noam Aviv Vitenberg fra 1911, begge med 6.5 av 8. Lørdag starter NM kl. 10 - du kan følge med på resultater i Turneringsservice.

 

Her er oppgjøret mellom GM Urkedal og GM Agdestein:

Simen venter på at spenningen skal starte - toppoppgjøret er Tari mot Hammer
Foto: Anniken Vestby

Simen Agdestein altså! Passert 50 år og kjemper om kongepokalen med nebb og klør. Han tettet halve luka til Jon Ludvig Hammer i 7. runde av Eliteklassen og Jon Ludvig kan kjenne pusten til Simen i ryggen. Hammer har 5.5 av 7, mens GM Agdestein og IM Frode Elsness begge har 5 poeng når to runder gjenstår. Simen kan ikke ved denne korsveien bli den eldste Norgesmesteren noensinne. Den rekorden satte Harry Kongshavn like etter krigen 52.5 år gammel. Kongshavn er i dag glemt i norsk sjakk, men den gang var han altså en kjempe på sjakkbrettet og under krigen hadde fiskersønnen fra Sørlandet bygd ulovlige radioer i Oslo som del av motstandsbevegelsen Wiedswang som kjempet mot tyskerne på flere ulike måter. Harry Kongshavn vant NM i Stavanger i 1951 med 8.5 av 9 og han var selvsagt helt suveren og vant med et helt poeng. I det slagne felt fant vi hele fire stykker som har en Norgesmestre i sjakk. Det var Aage Vestøl, Einar Haave, Arne Krogdahl og Otto Morchen - Kongshavns prestasjon under NM i Stavanger i 1951 er blant de største i norsk sjakk på 50-tallet.

Simen Agdestein slo til med en flott hvitseier mot den store positive overraskelsesmannen - 17 år gamle FM Johannes Haug. Haug trenger trolig kun en remis på de to siste rundene for å ta sitt aller første IM-napp og vi ønsker han lykke til med jakten. Haug spiller hvit mot Stuvik Holm i 8. runde - så alt da har han gode sjanser til et ønsket resultat. Gullkampen står altså mellom tre herremenn - den fortsatt unge favoritten Jon Ludvig Hammer og de godt voksne Simen Agdestein på 50 og Frode Elsness på 44. IM Elsness skal opp mot Hammer med svart på fredag i det som fort kan bli et thrillerparti som avgjør mesterskapet på den ene eller andre måten. Hammer er sterk nå - men for ikke så mange år siden satte Frode Elsness varige spor etter seg i sinnet til Hammer ved vinne stikkampen om NM 2008 og ved å vinne en lang rekke kamppartier. Totalt er scoren 7-6 til Elsness i avgjorte partier som ligger inne i Chessbase sin base - men i rettferdighetens navn må det legges til at Hammer har vunnet de to siste oppgjørene, at han har mye høyere rating, et mye høyere topp-punkt og at han stiller som klar favoritt tross minusscoren i innbyrdes oppgjør.

Simen Agdestein skal opp mot GM Frode Urkedal med svart og det blir på ingen måte enkelt for vår første stormester i sjakk. Det fine for Simen er at han med svart i åttende runde fort kan få hvit i den avgjørende nienderunden og det kan være forskjellen på gull og sølv. Simen har forøvrig ikke møtt Elsness enda - så skulle Elsness smelle til med en seier kan vi få et oppgjør i siste runde der Simen spiller mot Elsness i et oppgjør der begge kan avgjøre mesterskapet ved seier. Det mest sannsynlige scenariet er dog at Hammer leder før siste runde og at Simen jager han - en flott situasjon i så fall, da dette utvilsomt er de to sterkeste spillerne i mesterskapet historisk sett. GM Aryan Tari nærmer seg Simen i spillestyrke på ratingen - men en Simen i form skal en aldri kimse av og Simen har fortsatt et topp-punkt som Tari ikke er i nærheten av. På delt fjerdeplass ligger forøvrig GM Tari, GM Urkedal og IM Christiansen med 4.5 av 7. Det blåser opp til storm i Stavanger når to runder gjenstår og vi håper på mer enn frisk bris og en feiende flott avslutning på mesterskapet!

 

Her er IM Elsness sitt seiersspill mot GM Kjetil A. Lie med hvit i 7. runde:

Sven Wisløff Nilssen, anno 90-tallet, spilte sitt siste NM i 1997
Foto: Arild Ernstsen

I Eliten gikk Hammer-toget fra stasjonen i dag. To strake seire for Jon Ludvig har ført han opp på sterke 5 av 6 mulige og han har et helt poengs klaring på GM Simen Agdestein, FM Johannes Haug, GM Aryan Tari, IM Frode Elsness og GM Aryan Tari nå. Hammer har altså meget gode sjanser til å ta gull nå og siden han har stålkvalitet er sjansene enda bedre enn en skulle tro. Et viktig oppgjør blir likevel 7. rundes svartparti for Hammer mot Aryan Tari - som helt sikkert vil prøve å plukke Hammer ned fra topp-posisjonen. Simen Agdestein kjempet tappert med svart mot Tari i sjette runde og det var litt trist for en sjakkelsker som meg å se at Tari klarte remis. Simen fightet nemlig så godt! Han spilte siciliansk for å øke vinstsjansene sine, og redusere remisvinduet, og han spilte svinaktig sterkt lenge. Han sto da også til kliss vinst i sluttspillet selv om det aldri var lett. Det som felte Simen ble tiden. Han fikk aldri nok tid og han levde på tilleggs-tid lenge og dermed klarte han ikke å regne ut vinsten i tårnsluttspillet som lå der og ventet på å bli oppdaget. Aryan Tari berget seg over i en stilling der han fikk opp et fort og partene tok remis etter en 108-trekk. Snakk om hard kamp!

Toer FM Johannes Haug er det store lyspunktet under årets mesterskap så langt. Men en 2600+ prestasjon er han virkelig på hugget og når poengene han har spilt hjem er mot kjemper som GM Lie og FM Arvola så er det smått imponerende å se junioren fra Nordstrand i aksjon under Landsturneringen i Stavanger. Andreplassen, og en ratingprestasjon på hele 2605, er fullt ut fortjent og så blir det spennende å se om 17-åringen holder distansen ut. Tre runder gjenstår om mye kan fortsatt skje. GM Kjetil A. Lie har i likhet med Haug, Agdestein, Tari og Elsness 4/6 så langt. Lie har spilt remis i de to siste rundene, og i 7. runde spiller han svart mot IM Elsness. Det kan bli spennende nok da dette er to regnesterke og prinsipielle herremenn.

Akkurat i dag er det 20 år siden jeg spilte mitt aller siste klassiske sjakkparti. Jeg deltok den gang i Elitklassen og siste spilledag for NM var 06/07-1997. Da spilte jeg en kongeinder mot Frode Ludvigsen med svart og for en gangs skyld klarte jeg å sette ballen i krysset etter mye godt angrepsspill i turneringa som ikke bar frukter. Jeg spilte totalt 384 turneringspartier i klassisk sjakk i min tid og jeg tror jeg er den eneste de siste 20 årene som har spilt meg opp til elitespill etter å ha lært sjakk i voksen alder. Jeg spilte også ca. 60 postsjakkpartier og dette var treningsgrunnlaget i noen år, da jeg sjelden hadde råd til å spille turneringer sørpå. Oppladningen før NM var altså ikke den beste og jeg spilte kun 5 partier siste halvår før Landsturneringen. Jeg vant Tromsøsjakken 1997 – og i tillegg scoret jeg 1 poeng over en IM-norm i postsjakk.

På tross av lite spilling startet jeg frisk i NM med 2/3 - og jeg kunne fort hatt 3/3 ut fra spill og sjanser. Etter dette gikk det etter hvert tragisk for meg og jeg endte på beskjedne 3.5 av 9. Likevel fikk jeg til en fin avslutning i siste runde - noe som danner rammene rundt dagens diagram. Berge Østenstad tok et meget velfortjent mesterskap dette året etter at alle våre fire stormestre på denne tiden - sto over. Erik Fossan tok et svært populært IM-napp på hjemmebane - sitt siste - og Leif Øgaard klarte en fin tredjeplass i sitt 45 leveår. Selv var jeg 28 år da jeg la sjakken på hylla, og ferden videre gikk til ulike andre spill og andre miljøer. Særlig i backgammon gikk det etter hvert riktig så bra. Alt i 2001 spilte jeg min aller første internasjonale finale i backgammon blant mer enn 100 spillere fra hele verden i "Championship-flighten". Det var en Last Chance-finalen i verdens største backgammon turnering i Kjøbenhavn jeg tok andreplass i da - der tapte jeg mot legenden Paul Magriel som har skrevet backgammonbibelen "Backgammon" - og som i dag har en stor wikipedia-side viet sitt spill-liv.

 

Her er Sjakkfantomets aller siste klassiske parti sjakk:

Tidenes sterkeste Eliteklassen - eloratingen er ca. 20 poeng høyere i snitt blant topp-10 enn i Bergen 2009
Foto: Anniken Vestby

Landsturneringen i Stavanger suser videre og 5. runde var kanskje en skjebnerunde for Simen Agdestein som aldri fikk til noe mot Kjetil A. Lie i en Nimzoinder med hvit der vår første stormester møtte nøye seg med remis i et parti Lie sto marginalt bedre i. Dermed benyttet Jon Ludvig Hammer sjansen til å stikke i fra med de svarte brikkene i en annen Nimzoinder mot Frode Urkedal. Seieren kom i et sluttspill med bonde over - som så mange ganger før når Hammer spiller opp til dans. IM Johan-Sebastian Christiansen, som lå i den femdelte ledelsen som oppsto etter fjerde runde, spilte remis mot Johannes Haug og dermed benyttet Aryan Tari muligheten til å komme á jour med de på andreplass gjennom å vinne et meget flott parti mot IM Andreas Moen i en Najdorf. Jeg elsker de turneringene der våre beste spillere må vinne noen partier for å være fornøyd! Der Hammer og Tari har press på seg for å vinne og de ikke kan nyte livet som en Peter Leko - og være remisturist i turneringen.

Hammer seiler altså opp som den største favoritten og hans metodiske posisjonelle trykk er ikke lett å stå imot for de fleste i dette feltet. Hammer har hvit på onsdag mot IM Johan-Sebastian Christiansen, så de andre må holde dampen oppe om ikke Hammer skal få en avgjørende luke. Aryan Tari og Simen Agdestein går i tottene på hverandre samme dag og disse elev mot lærer-møtene er alltid spennende. Tari er hvit og får vi en vinner i dette oppgjøret vil han kunne utfordre Hammer - ellers er jeg redd toget går i 6. runde. Hammer virker sterk! GM Kjetil A. Lie virker også sterk, og han ligger på den firedelte andreplassen, sammen med Agdestein, Tari og Christiansen. Kjetils styrke har alltid vært spesialvariantene hans kombinert med et taktisk blikk og et uhyre sterkt angrepsspill når sjansen byr seg. Den senere tiden har Lie utvidet repertoaret sitt og han spiller flere åpninger nå enn før, er dermed mindre forutsigbar og har gjort sine saker bra. Det blir spennende å se han onsdag med hvit mot Urkedal som er en mørbanket biff etter tapet mot Hammer i et langt sluttspill.

Aryan Tari er en spennende ung spiller som ligger på 10. plass i verden over de beste juniorspillerne. Norge har for tiden et fantastisk ungt og sterkt sjakkmiljø og det faktumet at også IM Johan Solomon og IM Johan-Sebastian Christiansen er inne på topp-100 blant verdens juniorer er oppsiktsvekkende for en liten nasjon som Norge. Aryan Tari har trent med GM Evgeny Romanov i årevis og går på NTG der han har trent under NTG-regimet til GM Simen Agdestein i to års tid. Denne kombinasjonen mellom russisk sjakkskole, disiplin, skjematisk læring og prepping med Romanov og mer lystbetont, kreativ og leken læring med Agdestein har jeg stor tro på - den er gull. Tari har utviklet seg flott over lang tid nå og vi venter bare på at han skal ta neste steg oppover mot 2650. Det blir spennende å se hvor lang tid han bruker på den etappen. Landsturneringen gir ellers ut fine bulletiner som dere finner her - mens dere i Turneringsservice kan se resultater og partier.

 

Tari sin seier i femte runde kan bli særdeles viktig når alt skal summeres opp:

Simen Agdestein er i fint driv under NM - han har vunnet begge sine to hvitpartier
Foto: Anniken Vestby

Landsturneringen i sjakk fikk til slutt 606 deltakere i Stavanger og det kjempes beinhardt om Norgesmestertittelen og kongepokalen i Eliteklassen - som spilles med totalt 24 deltakere. Av disse må de fire stormestrene i feltet ha et klart favorittstempel når vi går inn i femte runde tirsdag. Av disse er det Simen Agdestein som har imponert meg mest så langt. Agdestein har vunnet to strøkne hvitpartier og med svart mot Jon Ludvig Hammer spilte Simen et sterkt svartparti med kreativt spill der han aldri var truet. Ingen av våre to store sjakkstormestre - etter esset Magnus Carlsen - vant dermed dette prestisjeoppgjøret og mesterskapet er dermed fortsatt helt åpent. Allikevel er det Simen og Hammer som fører an, da de har møtt hverandre allerede, mens eventuelle utfordrere trolig må opp mot både Agdestein og Hammer. Det kan bli tøft.

Førsteplassen etter fire runder er femdelt mellom stormestrene Hammer, Agdestein, Urkedal, Lie og IM Johan-Sebastian Christiansen som alle ligger på 3 av 4 mulige. Frode Urkedal skal opp mot Hammer i femte runde med hvit, og han har som Agdestein vunnet alle hvitpartiene sine så langt og spilt remiser med svart. En sterk seier for Urkedal var seieren mot IM Lars Oskar Hauge i 3. runde der han risikerte noe og i et svært komplisert oppgjør viste det seg at den tryggeste kongestillingen vant til slutt. Simen Agdestein har slått Lasse Løvik og Vegard Koi Gandsrud med hvit og skal opp mot GM Kjetil A. Lie med hvite brikker på tirsdag i nok et spennende oppgjør. Bak disse fem jager Aryan Tari, som er tapsfri så langt, men som har tre remiser på stripe. FM Johannes Haug og IM Frode Elsness er de to siste med 2.5 av 4 og særlig Johannes Haug har imponert mot meget sterk motstand så langt. Prestasjonsratingen hans er på hele 2604 og Nordstrandspilleren viser seg frem på en svært fordelaktig måte også rent sjakklig med mye godt spill. En spennende start å følge der.

Benjamin Arvola er en blek skygge av seg selv. Det er fascinerende hvordan form, flyt, selvtillit og psyke henger sammen med gode resultater. Arvola er helt avhengig av at regnemusklene henger med - og under NM har den sviktet han så langt. Unge Benjamin Haldorsen er blant hele ni spillere med 50% så langt, og han er en start jeg følger spesielt med på, fordi han spiller en spenstig og publikumsvennlig form for sjakk. Tapet hans kom mot Aryan Tari alt i første runde, men etter det har poengene trillet inn. At det har vært mye god kamp i NM er det ingen tvil om - her kjempes det til siste stund. Det gjør det også i de andre klassene der det skal kåres en offisiell Norgesmester - klassene Senior, Junior, Kadett, Lilleputt og Miniputt. Det er godt å se at det i disse klassene er mange spillere utenfor Østlandet som kjemper om en NM-tittel - for i Eliten er det virkelig total Oslo-dominans i skrivende stund og vi vil jo gjerne ha god sjakk i hele landet. Du kan følge resultatene, finne partier og tabeller hos Turneringsservice

 

Her er tredjerundeoppgjøret mellom Stuvik Holm og Hammer:

Legendene Anand og Kramnik var på plass i Leuven - men ingen kunne stoppe Magnus!
Foto: Grand Chess Tour‏@GrandChessTour på Twitter

En av den store Bobby Fischers største prestasjon ble satt i relieff for meg av Magnus Carlsen i dag. Det er ikke ofte slikt skjer for Bobby gjorde noen ting over sjakkbrettet, som aldri vil bli gjort etter han av noen sjakkmester. Som å knuse noen av verdens beste sjakkspillere 6-0 og 6-0 i to strake matcher. Hvordan fikk han det til? I helga har Magnus knust verdenseliten i sjakk. Slik Bobby Fischer vant det første uoffisielle verdensmesterskapet i lynsjakk i Herceg-Novi i 1970 - slik vant Magnus lynsjakken i Grand Chess Tour i Leuven- med over 80% score! Fischer scoret 19 av 22. Magnus scoret 14.5 av 18 etter å ha sikret seg litt på slutten av turneringen. Men begge vant med et forsprang på 4.5 poeng. Fischer på spillere som Tal, Korchnoi, Petrosian og Bronstein. Magnus på spillere som Giri, Vachier-Lagrave, Kramnik og Aronian. Det betyr at Fischer scoret drøyt 86%, mens Magnus scoret drøyt 80% mot et felt bestående av mange av de beste i verden i lynsjakk.

Magnus sin lynsjakkprestasjon i Leuven er så vidt jeg kan forstå, uten sammenligning for øvrig, det beste Magnus har gjort i lynsjakk. Bare lynsjakken i Norway Chess var i samme klasse - men der var det mye færre runder. Magnus storspilte til tider på siste spilledag og det lekre springerofferet mot Jobava på f6, det hissige angrepet på Vachier-Lagrave sin kongestilling og det lekne dronningofferet mot Ian Nepomniachtchi var krydderet i sjakken til Magnus som fikk meg til å innse at Magnus nå har funnet det han lette etter - nemlig gleden ved å spille sjakk. Da jeg oppsummerte Magnus sin nedtur den siste tiden hos Sjakkfantomet var jeg klar på noen få ting. At han måtte finne gleden ved sjakkspillet tilbake, at det å variere serven og servemottaket var et gode og at det å øke ubalansen og kompleksitetsgraden i spillet var et pluss for verdens beste sjakkspiller i kampen mot de andre. Og hva ser vi i Grand Chess Tour Leuven? Magnus koste seg, var avslappet og nøt spillet hele veien. Det var en fryd å se på! At Magnus spiller 1.d4 i stadig flere partier, at han varierer med 1.e4 mot spesiell motstand, men særlig at symmetrien brytes tidlig og at Magnus ikke er redd en økt kompleksitetsgrad setter vi pris på. Mot Vachier-Lagrave skjønte han sågar at han aldri kunne se seg tilbake etter å ha brent flere broer i åpningen - han pøste bare på som en ekte Mikhail Tal og til slutt vant Magnus i stor stil.

Det er ikke bare publikumsvennlig å se en slik storslått sjakk der en tror Mikhail Tal har gjenoppstått i det ene partiet, mens Spassky briljerer i det andre og så kommer Smyslov jammen på besøk med sin harmoni og renhet mens Bent Larsen får seg en dans eller to på sjakkbrettet han også. Det er effektivt også. Det er dette som kalles universell sjakk, det er slik vi vil se Magnus og det er slik Magnus egentlig ønsker å spille. I hvert fall var han hissig på å stadfeste at han var en universell sjakkspiller i sin tid - og de spiller ikke bare byttedronning-leken. Magnus sin idérikdom, hans evne til å variere spillet etter stillingens krav og hans posisjonsfølelse er vanskelig å venne seg til. Han blir uforutsigbar, han blir hardtspillende og han blir fryktet av konkurrentene. Det liker vi.

I musikalen Chess synger en av karakterene, Molokov: "The man is utterly mad - you're playing a lunatic!", hvorpå russeren repliserer: "That's the problem. He's a brilliant lunatic and you can't tell which way he'll jump - like his game he's impossible to analyse- you can't dissect him, predict him - which of course means he's not a lunatic at all." Jeg elsker de strofene. De er så enkle, men samtidig så dype at de burde være pensum for enhver sjakkspiller som har tapt i under 20 trekk i yndlingsvarianten sin som de har spilt 100 ganger før. Pensum for de forutsigbare, men også for de som ønsker å bruke styrken sin over sjakkbrettet til å spille selv og der er Magnus Carlsen genial. Han er flinkere enn noen andre i verdenstoppen til å skape et originalt spill med sjanser i, og han vet på sitt beste å ikke bare utnytte egen spillestyrke, men å også å utnytte sine motstanderes svakheter. Det siste tror jeg han kan bli enda bedre på - og dette var Kasparov og Fischers store styrker. De kledde av motstanderne og lot de stå der i keiserens nye klær. Magnus vant forøvrig ikke bare lynsjakken. Han vant hele Leuven Grand Chess Tour - mer om det kan du lese i ukas Sjakkfantomet.

 

Her er en smakebit fra Magnus sitt romantiske spill mot Vachier-Lagrave:

Magnus storspilte i Leuven på første dag av lynsjakken i Leuven og tok 7.5 av 9
Foto: Lennart Ootes | De offisielle Twitter-sidene til Grand Chess Tour

Andre del av Grand Chess Tour spilles som kjent i disse dager i Leuven i Belgia med Magnus Carlsen, Wesley So og Vachier-Lagrave i førersetet. Wesley vant hurtigsjakken klart etter en mesterlig innhentning fra Parisdelen av Grand Chess Tour. Der gikk han på en kjempesmell, og spilte hele 18 partier på rad uten seier! Aldri skjedd før og når fikk Wesley So sist en syvendeplass i en turnering? Slikt er ikke hverdagskost og han kom dermed til Leuven for å revansjere seg. I belgiske Leuven spilte de også først tre dager med hurtigsjakk og etter ni runder sto Wesley på knallsterke 7 av 9 mulige med klassisk score og var seiersherre. Når dette så ble doblet opp før lynsjakken hadde han et ypperlig utgangspunkt for å vinne hele delen av Grand Chess Tour i Leuven. Lørdag og søndag blir det nemlig spilt totalt 18 runder lynsjakk med klassisk poenggivning og Wesley So ledet på Vachier-Lagrave med hele 2 poeng, og på Magnus med hele 3 poeng, før denne seansen. Magnus fikk med andre ord 5.5 av 9 i hurtigsjakken. Han tapte mot Wesley etter å ha strukket strikken for langt og mot resten av feltet ble det ellers litt for mange remiser til det helt store resultatet. Allikevel lå Magnus på tredjeplass halvveis i Leuven - foran sterke folk som Giri, Nepo, Aronian, Big Vlad, Vishy og Chucky. Jobava var også med, men å kalle Jobava sterk i dette selskapet føles ikke helt rett etter at han i hurtigsjakken scoret ett fattig halvpoeng - men vi vet jo at viseeuropamesteren Jobava kan spille sjakk.

I denne turneringa vil Magnus noe hele veien. Han tar skjea i egen hånd og gjør alle de grepene jeg har drømt om, og snakket høyt om den siste tiden - og flere til. Det er godt å se. Nå er det plutselig mer 1. d4 enn 1.e4 - mer variasjon av åpningene, skarpere spill som svart og mer posisjonelt spill med hvit. Magnus feide gjennom feltet som en stormvind med sitt storspill i lørdagens lynsjakk. Til syvende og sist handler det om at en også bør spille mannen - og ikke bare brettet. En spiller ikke mot en objektiv størrelse som Gud, eller datamaskinen, i hvert eneste parti - og det som fungerer mot Giri - fungerer ikke nødvendigvis like godt mot Vachier-Lagrave. Derfor frydet variasjonen Magnus vartet opp med under lynsjakken meg selv om det fortsatt er mye Berlinere - som Magnus jo har god score i som svart. Mot Jobava fikk vi dog en sicilianer og det satte vi pris på.

Magnus gikk på et tap mot Anish Giri i lynsjakkdelen - hans eneste. Jeg tenker heller det enn de mange remisene som kom i hurtigsjakken. Det knallsterke spillet førte han opp på eventyrlige 7.5 av 9, og etter å ha nedlagt sine to argeste konkurrenter i innbyrdes oppgjør, passerte han Lagrave i poengsammendraget og han ligger nå likt med vesle So før siste spilledag søndag. Det virker på meg som om Magnus har funnet roten til problemene han har hatt, og at han gjør kloke grep (se ovenfor) for å forandre ting i spillet sitt. Det gir grobunn for økt selvtillit og den største faktoren til storspillet er utvilsomt på det psykologiske plan der vi se ren mer selvsikker Magnus nå. En Magnus som tror på spillet sitt og føler at han er best. I hvert fall virker det slik. Vi gleder oss til siste spilledag i Leuven der Magnus Carlsen og Wesley So har 18.5, Maxime Vachier-Lagrave 16.5, Anish Giri 15.5 og Vladimir Kramnik 15 poeng på øvre del av turneringstabellen.

 

Vi tar en titt på Magnus sitt flotte offerspill mot Ian Nepomniatchi:

Simen Agdestein vant i første runde av NM og virker å være i meget godt slag
Arkivfoto 2017: Anniken Vestby

Landsturneringen i sjakk startet med eliteklassestart på fredag der hele 24 spillere deltar i kampen om kongepokal, heder og ære. Forhåndsfavoritt er Jon Ludvig Hammer (2624), men både Simen Agdestein (2608) og Aryan Tari (2594) er i samme liga og er soleklare utfordrere. De dobbelte Norgesmestrene GM Frode Urkedal (2541) og GM Kjetil A. Lie (2539) er på papiret også for klare utfordrere å regne, mens formsterke Benjamin Arvola er feltets Dark Horse. Tittelkampen vil trolig stå mellom noen av disse. Totalt deltar det 615 spillere i Stavanger - et tall som kan komme til å forandre seg litt - det offisielle deltakerantallet bruker å komme etter at søndagens tredjerunde er spilt. Uansett blir dette det tredje største Norgesmesterskapet gjennom tidene - og det største utenfor Østlandet. Den største Landsturneringa vi har sett fant sted i Oslo i 2015 med 670 deltakere. Fredrikstad hadde i 2003 623 deltakere på startstreken, og så kommer Stavanger 2017! Så langt virker arrangementet å gå på skinner og arrangøren setter rekord i antall direktesendte partier fra et NM, da de skal vise hele 42 partier på ulike nettsteder som Chessbomb, Chessbase-Live og Chess24.

Så langt er dette et meget bra mesterskap sett fra både publikums og spillernes side. Stavanger er flinke på mye, og med et flott hotell som arena, og deltakerrekord for Vestlandet, blir dette trolig tidenes Landsturnering. I hvert fall er grunnlaget lagt og vi har fått tidenes sterkeste eliteklasse oppe å gå. Den sterkeste før Stavanger var Bergen i 2009 - som hadde 6 stormestre på startstreken, et FIDE-snitt på 2407 totalt - men allikevel en relativt jevn klasse sett under ett. I år er FIDE-snittet totalt på 2409 med hele tre spillere rundt 2600 i rating. Så selv om vi i år "kun" har 5 stormestre, så er snittet blant topp-10 ca. 20 elopoeng høyere enn i Bergen i 2009 og det utgjør en klar forskjell. Toppen i år er den sterkeste vi noensinne har sett i Eliten og med Agdestein, Hammer, Tari, Urkedal og Lie - så mangler bare unikumet Magnus Carlsen. Å se Adelskalenderen tilstede i Stavanger, og alle 2500+ spillerne våre, bortsett fra nevnte Magnus, er en fryd for alle sjakkentusiaster.

Er det en mann i norsk sjakk jeg har stor respekt for - så er det Simen Agdestein og det han har fått til opp gjennom årene. Skal jeg plukke ut en mann som favoritt etter å ha sett første runde, så må det bli Simen. Det er nok hjertet som taler mer enn fornuften kanskje - for Simen er 50 år nå og vil få problemer med energinivået på slutten siden sjakk er en krevende øvelse. Samtidig holder Simen seg særdeles godt og han er særs slagkraftig på sjakkbrettet for tiden ser det ut til. I første runde nedsablet han sin tidligere elev Lasse Løvik etter alle kunstens regler - det er Simen i et nøtteskall. En ener når det virkelig gjelder. GM Jon Ludvig Hammer kom i første runde etter hvert under press fra unge Tor Fredrik Kaasen, som spilte med stor risiko tidlig i partiet, men som holdt hodet over vann når det så farlig ut for hvit, og som grep sjansene når de bød seg. Men partiet var aldri vunnet for Kaasen og Jon Luvig spilte seg kanskje varm i dette partiet der han berget seg tross to bønder under i et ulikfarget løpersluttspill.

Aryan Tari vant en kontrollert seier over tenåringstalentet Benjamin Haldorsen fra Bergen, i denne første runden, med de svarte brikkene og Frode Urkedal slo IM Erik Fossan i et dronningsluttspill med bonde over som hvit. Så langt ingen store overraskelser altså, men de kom for GM Kjetil A. Lie måtte ned med svart mot GM Johannes Haug etter å ha oversett kraften i det ursterke 13.Dh5! fra hvit, som vinner offiser da han spilte 12...Sg5?. Trekket ser godt ut for svart - men taper altså en hel offiser etter det sterke dronningtrekket. Bedre gikk det ikke med FM Benjamin Arvola, som mange før NM snakket inn i mesterskapskampen. Benjamin tapte med hvit mot FM Eivind Olav Risting i Caro Kann etter spill lagt under pari. Ni mann har fult hus i eliteklassen etter første runde. Det er de nevnte herrer Agdestein, Tari, Urkedal, Haug, Risting og i tillegg FM Vegar Koi Gandrud fra Hønefoss, IM Frode Elsness, IM Lars Oskar Hauge og IM Kristian Stuvik Holm. Vi gleder oss til ni runder sjakk i Stavangers eliteklasse.

 

Vi tar en titt på Simen Agdesteins storspill i første runde med hvit: