Verdenseliten i sjakk spiller hurtig- og lynsjakk i Paris i disse dager
Foto: Paris Grand Chess Tour 2017

Hvor var du da Magnus raste opp til 2964 i rating? Jo, jeg satt klistra foran skjermen! Magnus startet nemlig lynsjakkdelen av Paris Grand Chess Tour som et lynnedslag - men voldsom energi og knallspill suste den ene seieren inn på kontoen etter den andre. Det var nesten ikke morsomt. Eller - det var morsomt! Spenninga i turneringa syntes å forsvinne i det fjerne da Magnus på stripe nedla Caruana, Bacrot, Topalov og Mamedyarov på imponerende vis. Særlig partiet mot Mamedyarov luktet det svidd av og trolig luktet det svidd av Mamedyarov selv også etter det partiet - for han må ha følt at flammene brente under føttene hans i oppgjøret mot vår helt. Mamedyarov hadde gjort en strålende turnering så langt da han møtte verdensmesteren i runde 4 - men der knuste Magnus Mamedyarovs drømmer i en perle av et lynsjakkparti. Klassespill fra Magnus! Sjelsettende for Shak Mamedyarov som virkelig fikk kjenne på effekten av dårlig selvtillit, som et tap gir, etter partiet. Han klarte aldri å riste av seg Magnustapet som må ha satt seg under huden hans i resten av lynsjakken. Det endte nemlig med tre tap og to remiser fra aserbajdsjaneren på slutten av dagen og slikt er ikke hverdagskost fra den kanten.

Det var herlig å se Magnus Carlsen briljere i de første lynsjakkrundene. Se Formel 1 føreren ta på sikkerhetsbelte, hjelm og tre på kjørehanskene og rope ut: Nu kjør vi! For så å peise påi 300km/h. Det varte lenge. Så lenge at han rakk å vinne fire partier på stripe, og samtidig få opp en fullstendig vunnet posisjon mot Grischuk. Så kom vendepunktet. Magnus sitt spill inneholdt egentlig alt. Godt posisjonsspill sammen med fin taktikk. Magnus åpninger sammen med stor kompleksitet. Men en ting manglet. Den grunnleggende gode følelsen og dertil flyt på klokka. Jeg har fulgt Magnus på godt og vondt siden 2002 og vært tett på alt Magnus har spilt av sjakk siden 2004 – og jeg ante uråd da tidsforbruket ble stadig mer enerverende å følge mot Grischuk. Det var som om Magnus hadde tatt med seg hele verktøyskrinet - men at han hadde glemt en ting. Nemlig tidsskjemaet han skulle følge. Tross 4 av 4 mulige poeng i starten, var det nok en indre kamp som forgikk i Magnus under partiet mot Grischuk. Det var ikke en lekegrid innad – selv om det utad virket som Magnus lekte med motstanderne sine. Noe har kommet på innsiden av hodet til verdensmesteren og det er de mørke tankene. At noe kan gå galt - frykt rett og slett. Han strevde med å ta beslutninger mot Grischuk – nølte med hånda - og til slutt tapte han på tid! Stillingen var da remis på brettet etter at Magnus hadde stått til vinst i store deler av sluttspillet.

Dette var et væromslag for Magnus. Det begynte øse ned over hodet hans som på en god høstdag i Bergen etter det tapet. Det ble grått, det ble vått og det ble tungt å spille videre på samme høye nivå. Det som fikk han til å bruke tid mot Grischuk var selvsagt den iboende usikkerheten. Usikkerhet til tross for at han spiller så utrolig godt strategisk. Usikkerhet fordi han likevel overser konkrete varianter her og der - og at han er den eneste som vet dette. Da begynner en automatisk å dobbeltsjekke ting. Det som da skjer er at en bruker mer tid, blir mer usikker og intuisjonen begynner også å lide. Det blir en nedadgående spiral. Så i de fire siste rundene av første spilledag av lynsjakken fikk Magnus beskjedne 50% score, og det kunne fort gått verre da han sto til noe som lignet et klart tap mot rivalen Nakamura. Hadde Nakkis funnet 68... Sf5+! 69. Ke2 Sf4+ 70. Kf2 Sd5 71. Te8 e3+ ser svarts stilling, med tre bønder for kvaliteten, fullstendig vunnet ut.

Før dette partiet lå Nakamura kun ett poeng bak Magnus i sammendraget - og seier for Nakamura med de svarte brikkene ville ført til at partene så likt før sisterundepartiet på dag en. I fjor ble det også en rivalisering mellom Magnus og Nakamura - og Naka trakk da det lengste strået på den aller siste spilledagen. I år leder Magnus før siste spilledag med nevnte ett poeng - etter seier mot Wesley So, i en runde der Nakamura slo Karjakin med hvit. Verdens to beste lynsjakkspillere følger hverandre altså tett og de ni partiene på siste spilledag avgjør det hele i Paris-turneringen. Vendepunkt mot Grischuk tok mye av fokuset fra Magnus som sa at "...frankly I am exhausted" som unnskyldning for sitt varierende spill på slutten av dagen. Det er uhyre sterkt av Magnus å lede i Paris - og desto sterkere av han om han vinner siden han vil være sliten siste spilledag. La oss håpe at Magnus da spiller med stoisk ro, og tror på ferdighetene sine, slik at han ikke sliter ut batteriene før mållinjen er krysset.

 

Vi tar en titt på hvordan Magnus slo Mamedyarov med kraftsjakk:

3

Magnus Carlsen spilte strålende i Paris og vant hurtigsjakkdelen av Grand Chess Tour Paris
Foto: Paris Grand Chess Tour på Twitter

Når Magnus smelte til med 7 av 9 mulige med klassisk score i Paris, og en eloprestasjon på hele 3000++, forventet han nok ros når han kom i studio til Maurice Ashley og den offisielle sendingen til Grand Chess Tour. Eller forventet han faktisk den negativiteten som de ofte serverer akkurat han - selv når han vinner? I hvert fall svarte Magnus på tiltale for en gangs skyld - etter at han ble spurt et ledende spørsmål der Ashely beskrev den siste seieren til Magnus over Bacrot, som "wasn't that smooth either" og "it was alittle bit unclear". I stedet for å bøye seg i støvet, kysse gulvet to ganger og lovprise sjakkguden Magnus. Ashley burde kommentert den flotte seieren mot Bacrot som han akkurat hadde bivånet, hans fantastiske prestasjoner i hurtigsjakken, hans stamina, hans nye rating på over 2900, hans fantastiske performancerating som i langsjakk ville gitt en TPR på 3063 og hans ledelse i Grand Chess Tour totalt før lynsjakken på lørdag og søndag. Dette ville vært helt på sin plass, og veldig relevant før det skal spilles totalt 18 partier lynsjakk - og en sammenlagtvinner skal kåres. Det skjer i Paris på søndag. Magnus ligger altså meget godt an og han har en ett poengs ledelse på Grischuk og en to poengs ledelse på Nakamura før lynsjakken setter inn.

Det var mesterlig å se hvordan Magnus håndterte hurtigsjakken etter sterk motgang under den klassiske delen av Norway Chess. Det virker på meg som om Magnus ikke spiller med den sedvanlige selvtilliten sin – allikevel vinner han. Dette med lav selvtillit kom altså fra Magnus selv under Norway Chess - før vi andre ble ordentlig oppmerksom på fenomenet. Selvtillit bygges opp over tid - men den kan rives ned på bare en dag eller to. Vi ser at Caruana spiller helt uten selvtillit for tiden, og han vant da heller ikke et eneste parti på de 9 rundene av hurtigsjakken - noe som er oppsiktsvekkende. Det er også svært skadelig for selvtilliten hans på sikt om blødningen ikke får en rask slutt. Magnus har bygd mye selvtillit over tid - og har således mye å ta av, allikevel er det ikke slik selvtillit måles. I Paris har Magnus igjen begynt å fylle opp begeret med en ny dose etter nedgangen han har hatt – det er viktig.

En god lynsjakkturnering også - og vi begynner å snakke om noe. Det er ikke tid for å kikke seg over skuldra til langsjakk riktig enda og friskmelde han der - veien dit er nemlig lang og kronglete på både den ene og andre måten. Men det er tid og sted for å hylle Magnus akkurat nå. Han er nifs i fartsdisiplinene og har en totalt dominerende rating i begge de to fartsdisiplinene hurtig- og lynsjakk. Det er imponerende av vår verdensmester og nesten uten sidestykke i sjakkhistorien.

Magnus spiller ikke sitt sedvanlige spill for tiden og kanskje eksperimenterer han litt i hurtigsjakk og lyn? Det er ikke dette spillet som gjorde han god i hvert fall, ikke det som fikk han inn i en flytsone og ikke det som fikk han til å vinne marginalt bedre stillinger i parti etter parti. Det er nemlig få sluttspill, det er få posisjonelle nedspillinger og alle ser ut til å ha forstått at i skarpt spill - så er selv verdensmesteren sårbar.

Men Magnus er sårbar også utenfor sjakkbrettet. Det så vi i dette intervjuet med Marice Ashely der Magnus viste noen av sine følelser på direkten. Jeg skjønner Magnus meget godt. Når du har vært suveren lenge nok, begynner nemlig mange å heie på en underdog, det ser vi godt på Seirawan sine kommentarer - og til hans stadighet forsøk på å irettesette Magnus sitt spill uten større substans enn at "han føler det". Magnus spotter selvsagt dette - at mange som kommenterer hans spill ønsker han nord og ned - og ikke roser prestasjoner hans selv når han spiller virkelig godt. Så mitt håp for Magnus er at han rett og slett gir mer faen i hva folk synes, at han rister av seg irritasjonen som et teflonlag rister av seg alt som prøver seg på det. Veien å gå må være å la spillet sitt tale for seg selv. Det er nemlig suverent!

 

Vi tar en titt på hvordan Magnus slo Etienne Bacrot:

Magnus Carlsen gjør en fantastisk innsats så langt i Paris
Foto: Paris Grand Chess Tour på Twitter

Magnus fortsetter å hale på land den ene storlaksen etter den andre under Paris Grand Chess Tour 2017. Andre spilledag halte han Wesley So og Veselin Topalov opp av havgapet for så å dele poengene broderlig med hurtigsjakkrivalen Nakamura i siste spill på dag to. Når så de andre i teten også spilte meget sterkt på andre spilledag - så er det relativt jevnt i toppen selv om Magnus leder med 10 av 12 mulig så langt. Det spilles med 2 poeng for seier, 1 poeng for uavgjort og 0 poeng for tap - årsaken er at det da blir lettere å lage et sammendrag der hurtigsjakken vektes opp mot lynsjakken som spilles til helga. Lynsjakken får da vanlig poeng-giving. Magnus har altså 10 poeng, Nakamura har 9, og Mamedyarov har 8 poeng så det er særs jevnt og siste spilledag blir dermed meget viktig for alle disse tre, og Alexander Grischuk og Wesley So, som ligger og vaker på 7 poeng slik at også de har en sjanse. For dersom Magnus skulle gå på et tap - så har plutselig de største haiene svømt forbi han.

Magnus hadde en god dag på andre spilledag og det samme hadde Nakamura, Mamedyarov og Grischuk. Nakamura slo Etienne Bacrot, Caruana og til slutt spilte han en kontrollert remis mot Magnus i overkant. Mot Caruana hang dog Nakkis i tauene lenge. Mamedyarov slo Vachier-Lagrave, Veselin Topalov og spilte remis mot Wesley So. Grischuk på sin side slo Topalov og Karjakin og tapte mot nevnte Nakamura. Den største bomben i turneringen er så langt utvilsomt Caruana sitt totale havari. Han har spilt til seg en remis på 6 runder - tross den ene gode stillingen etter den andre. Noe går alltid galt for Caruana og selv Bacrot - som mange ser på som prygelknabe i dette feltet - klarte å overliste Fabiano fra en tapt stilling. Caruana har tapt 48 elopoeng så langt i hurtigsjakkrating og Magnus er nå godt over 200 poeng over Fabiano. Hva skjer?

Wesley So imponerer for så vidt også og han kan bli farlig på siste spilledag om han slå Nakamura i innbyrdes oppgjør - det oppgjøret teller nesten dobbelt for begge parter. Det andre toppoppgjøret vi får siste spilledag av hurtigsjakken er Mamedyarov mot Grischuk. Jeg gleder meg til å se de to kickboxerne gyve løs på hverandre med både hender og føtter. Dessuten er det bare å glede seg til lynsjakken en gang for alle. 18 partier fordelt utover lørdag og søndag - der de beste i verdens går i tottene på hverandre, hva er vel bedre enn det? Magnus er altså som ventet god i fartsdisiplinene fortsatt. Jeg tror alle eksperter forventet det på forhånd etter det Magnus viste under lynsjakken av Norway Chess. I disipliner der åpningene ikke betyr all verden. Der han spiller et annet spill enn det klassiske skvisespillet sitt, som krever stor nøyaktighet over tid, og der han kan leke seg med sin gode posisjonelle forståelse og sin like gode intuisjon - som i Hurtigsjakk og lynsjakk – der trives Magnus fortsatt som fisken i vannet - noe verdensrankingene viser tydelig. Så kan Grischuk, Mamedyarov og Vachier-Lagrave regne og regne til de blir blå. I de hurtige disiplinene er det ofte forståelsen, feelingen og flytsonen som avgjør.

 

Vi ser på ruskeværet som oppsto på brettet mellom Wesley So og Magnus Carlsen:

Magnus Carlsen i Paris med ny sveis og i ledelse etter 3 runder
Foto: Paris Grand Chess Tour på Twitter

Fra onsdag til søndag spilles Paris Grand Chess Tour i Frankrikes hovedstad. Dette er første stoppested på årets sjakk «Tour» og Magnus Carlsen er selvsagt på plass. Verdenseneren i hurtigsjakk og lynsjakk utfordrer denne gangen Wesley So, Fabiano Caruana, Shak Mamedyarov, Maxime Vachier-Lagrave, Hikaru Nakamura og Sergey Karjakin, Alexaneder Grischuk, Veselin Topalov og Etienne Bacrot. Det spilles først en 9 runders hurtigsjakkturnering fra onsdag til fredag med 3 runder hver dag. Deretter spilles det lynsjakk med 18 runder totalt på lørdag og søndag. Første spilledag er over og vi tar i dag en titt på det som har skjedd så langt.

Ikke uventet topper Wesley So og Magnus Carlsen feltet med 2.5 av 3 mulig hver etter første spilledag. Magnus har hatt det klart tøffeste programmet da So har møtt både prygelknaben Etienne Bacrot og Fabiano Caruana, som faktisk fikk en total sjakklig kollaps på første spilledag. Wesley slo disse to og spilte i likhet med Magnus remis mot Alexander Grishcuk. So hadde riktignok veldig gode vinstsjanser mot Grischuk underveis, men russeren forsvarte seg oppfinnsomt og fant et uinntakelig fort til slutt. Allikevel var nok So irritert på seg selv, for dette var vunnet underveis. Magnus på sin side slo Mamedyarov og Vachier-Lagrave - to angrepshissige spillere som regnet seg bort i taktiske komplikasjoner før Magnus rakk å gjøre det. Det mest forunderlige som skjedde første spilledag var altså Caruana sin kollaps - han fikk opp tre vunnede stillinger underveis - men tapte alle sine tre partier allikevel. Når to av dem var mot sine amerikanske rivaler So og Nakamura, svei det nok ekstra mye.

Det faktum at Magnus gjør det skarp igjen skuldes nok rett og slett at han spiller bra i de hurtige disiplinene, det er ikke der skoen trykker. Dette forventet de fleste etter den gode innsatsen fra Magnus under lynsjakken i Norway Chess, men allikevel er det hyggelig å se. Så blir det spennende å se om Magnus holder løpet ut i Paris, det skal spilles 6 hurtigsjakkpartier til, og hvordan det går i de 18 lynsjakkpartiene til helga. I tillegg blir det spennende å se om Wesley So, Hikaru Nakamura eller kanskje Grischik utfordrer Magnus underveis med gode resultater. Nakamura ligger på en delt tredjeplass med 2 av 3 mulige sammen med Topalov, mens Grischik har 50% sammen med Vachier-Lagrave og Mamedyarov på en delt femteplass. Grand Chess Tour fortsetter i belgiske Leuven den 28.06-02.07 - der har de samme konsept med hurtigsjakk og lynsjakk - som Paris har. Etter det tar Touren seg en måneds pause - for så å fortsette med Sinqfield Cup 2017 i USA. Da knytter det seg stor spenning til Magnus og vi gleder oss til å følge verdensmesteren vår videre.

 

Her ser vi hvordan Magnus fikk hjemmehåpet Vachier-Lagrave ut på glattisen:

India kommer - her under sjakk-OL i Tromsø 2014 der det ble bronse!
Foto: Anniken Vestby

Indisk sjakk er noe av det mest spennende i verden for øyeblikket og da tenker jeg ikke på det indiske esset Vishy Anand som er i ferd med å falle nedover verdensrankingen i sjakk. Jeg tenker på de nye, unge spillerne. De som drar verdens rundt på åpne turneringer og stadig vekk vinner turneringer. De som har vunnet aldersbestemte klasser under verdensmesterskapet i sjakk i årevis og som nå tar skrittet opp mot 2700-nivå. I stadig økende takt kommer India og de har allerede dominert FIDE sine ungdomsmesterskap i en årrekke. Spillere som 22 år gamle Santosh Gujrathi Vidit, 24 år gamle Baskaran Adhiban og 24 år gamle Parimarjan Negi er i ferd med å slå ut i full blomst, og da vil de slå følge med essene i Indisk sjakk, Vishy Anand og Pentala Harikrishna som er over 2700 i rating - i tillegg har erfarne Krishnan Sasikiran vært over 2700 tilbake i 2012. Det gror altså i indisk sjakk og verdensstjerner kommer tilsynelatende rekende på ei fjøl.

Men selv om India har hatt Anand i en årrekke, har de ikke den samme kulturen som Kina har til å foredle storspillere helt i den ypperste verdenseliten. Statistikk støtter dette synspunktet for selv om India har godt over 300 tittelholdere i sjakk, Kina har kun 150, så har Kina omtrent like mange stormestre i sjakk som India. Kina har 43 mens India har 45. Titter vi oppover i systemet ser vi også at Kina har fem superelitestormestre (2700+), men India kun har to. Allikevel snakker alle om India og Magnus har lenge hatt tro på India. Grunnen er de unge talentene som stormer frem. Den 11 år gamle Praggnanandhaa er allerede IM i sjakk, og spiller i disse dager for et GM-napp i en stor åpen turnering i Russland, der han før siste runde har en ratingprestasjon på hele 2556 etter 8 runder. Våren 2015 ble han forøvrig verdens yngste IM i sjakkhistorien - han var kun 10 år og 9 måneder gammel da han oppnådde tittelen.

Nesten like sterk er 12 år gamle Nihal Sarin som scoret en stormesternorm, sin første, på Fagernes i påsken. Han er uhyggelig sterk for sin alder, men noe slår meg likevel. Det er Leko-syndromet. Peter Leko er vidunderbarnet som i sin tid ble stormester i 1994 kun 14 år og 4 måneder og 22 dager gammel. En enestestående bragd på den tiden, men allikevel ble han aldri verdensmester i sjakk! De største vidunderbarna blir ofte ikke verdensmester i sjakk, og ser vi på noen av de største vidunderbarna i sjakkhistorien slik som Parimarjan Negi, Sergey Karjakin, Teimour Radjabov, Bu Xiangzhi, Étienne Bacrot, nevnte Leko og Judit Polgar så ble de aldri riktig så store som en forventet at de skulle bli. En forventet nemlig at disse blir verdensmestre og Leko og Karjakin har jo kommet grådig nært.

Likevel lærer det oss kanskje to ting. For det første er det vanskelig å si hvem som lykkes, for det andre er en tidlig topp i sjakk ikke nødvendigvis det ultimate. En kan brenne ut kruttet tidlig og miste motivasjonen. Jeg tror det var det som skjedde Parimarjan Negi, som ble stormester i samme alder som Magnus, men som aldri har nådd 2700 likevel. Kanskje skyldes akkurat det sjakkultur. India hadde ikke en Anand som øste av sin kunnskap over Negi sine skuldre, mens Norge hadde en Simen Agdestein som gjorde det over Magnus sine skuldre. I tillegg hadde Magnus en rekke andre fordeler som kort reisevei til de store turneringene, mye bedre økonomi og muligheter til å trene med de beste som Heine Nielsen og Kasparov. Derfor blir det spennende å følge Praggnanandhaa og Nihal fra India på 11 og 12 år - vil en av de lykkes med å bli verdensmester i sjakk? Vi får se!

 

Vi ser her et berømt angrep av fra 11 år gamle Praggnanandhaa:

Russiske Maxim Turov har betydd mye for sjakken i Tromsø!
Foto: Anniken Vestby anno 2014

Maxim Turov (2595) vant en sterk åpen turnering i forrige uke i Tsjekkia. Han scoret 7.5 av 9 mulige etter å ha slått sin argeste konkurrent, Kamil Drazgan (2614), i siste runde med de hvite brikkene. Dette er dagens parti. Med dette er Turov igjen over 2600 i rating og det er der han hører hjemme. På de neste plassene fulgte Kamil Dragun (2614) fra Polen, Tamir Nabaty (2644) fra Israel, Jiri Stocek (2585) og Igor Rausis (2617) begge fra Tsjekkia samt Maxime Lagarde (2601) fra Frankrike. Alle disse endte på 7 av 9 mulige. Maxim Turov er oppvokst i St. Petersburg, men bor i Arkhangelsk nordvest i Russland relativt nært grensen til Norge. Turov er gift med IM Irina Turova og de har to unge sønner sammen.

Turov og Irina bodde fra sommeren 2013 til sommeren 2016 i Tromsø da Maxim Turov underviste på NTG-linjen der blant annet Machlik-tvillingene bar frukter av hans store spillestyrke og sjakkforståelse. Han er utvilsomt en stor trenerkapasitet og betydde mye for sjakkmiljøet i Ishavsbyen de 3 årene han bodde her. Turov og Irina deltok blant annet i Eliteserien i sjakk for Tromsø og de har bidratt med trening av unge Tromsø-talenter og var viktige brikker i nivå-hevningen i Tromsø Sjakklubb rundt sjakk-OL på hjemmebane der Tromsø hadde tre talenter i ilden i kvinneklassene. Første gang jeg la merke til navnet Maxime Turov for alvor var i 2012 da han banket feltet under Tata Steel ved å slå inn hele 8 seire og 6 remiser uten tap i C-klassen. Turov fikk med det 10.5 av 13 og vant foran spillere som Hans Tikkanen, Daan Bradenburg, Baskaran Adhiban og Matthew Sadler. Sterkt. Turovs store styrke er posisjonsforståelsen og han kan være en mester i å skvise en stilling til siste blodsdråpe, men han er ram i skarpe stillinger også – noe vi skal se i dag.

Turov tilhører den russiske sjakkskolen - historiens mest innflytelsesrike sjakkskole som har fostret slike sønner som Anatoly Kasparov, Garry Kasparov og Vladimir Kramnik. Ser en seg om i store åpne turneringer rundt om i Europa, så er de fleste sterke turneringer dominert av nettopp spillere som har hatt minst en fot i barndommen innen det store og ulne begrepet «den russiske sjakkskole». Lystbetont læring rekker et godt stykke på veien, og kanskje helt til Vladivostok for de aller største talentene, men for de fleste må det til et systematisk sjakkstudie for å bli virkelig god. I Norge har mange skjønt dette og en kar som GM Evgeny Romanov har gode dager og tjener godt på å trene unge, norske talenter i sjakk. Russisk sjakkskole er i bunn og grunn en udogmatisk skole, men den gir grobunn for et systematisk studie av sjakken som gjerne starter med sluttspillet og så jobber de seg bakover gjennom midtspillstrukturer til åpningsspillet. Målet er å mestre det vanskelige posisjonsspillet i sjakk og da må en være skodd for alle eventualiteter.

 

Vi tar en titt på hvordan Maxim Turov utspilte sin konkurrent fra Polen, Kamil Dragun:

Frode Urkedal vant en viktig seier for Norge mot Egypt som er dagens parti
Foto: Anniken Vestby, Landsturneringa 2016

Norge spiller i disse dager VM for nasjonslag i Khanty-Mansiysk. GM Aryan Tari (2593), GM Frode Urkedal (2541), IM Johan Salomon (2501) og IM Lars Oskar Hauge (2448) spilte for det norske laget i andre runde og de klarte seg godt mot Egypt. I likhet med Norge stiller Egypt med et sterkt svekket lag og de kunne mønstret sine to sjakk-ess, og superstormestre, GM Bassem Amin (2672) og GM Ahmed Adly (2620) som ikke spiller. Dermed møtte Aryan Tari GM Abdelrahman Hesham (2372), som ikke er innen topp-10 i egyptisk sjakk og langt under Tari-nivå. Når Tari attpå til var hvit så det lyst ut for Norges mann. I en kongeinder fikk Tari alt man kan drømme om i det tidlige midtspillet med bonde over, best struktur og en rekke posisjonelle goder. Men Hesham ga seg ikke og komplikasjonene ville aldri gi seg helt, og i GM Heshams egen tidsnød ble Tari lurt opp i stry, svindlet, bedratt og til slutt send videre ut av tidsnøden og inn i et langt, fordelaktig sluttspill. Dette holdt GM Hesham til remis selv om det så særdeles tvilsomt ut til tider.

Det ga de andre på det norske laget sjansen til å bli dagenes helter. Lars Oskar Hauge tapte dessverre på Norges fjerdebord og da var det opp til GM Salomon og Urkedal å sette skapet på plass mot det lavest rangerte laget i VM. Frode Urkedal på andrebord spilte mot den 17 år gamle IM Adham Fawzy i et italiensk parti og vår mann fikk raskt opp et drepende angrep som holdt hele veien til Vladivostok. Fint spill, men Urkedal kom lett til matfatet. Det gjorde ikke Johan Salomon som måtte vinne for å naile matchen i et langdrygt sluttspill. Motstander var IM Moheb Ameir og Salomon var hvit i symmetrisk engelsk oppstilling der vår mann spilte e3 og d4. Egypteren spilte lenge godt selv om han tapte en bonde og fikk et slitesluttspill. Sluttspillet var av typen «aktive brikker og dårlig struktur» mot «bonde over og god struktur». Salomon vant det etter at motstanderen spilte feil i trekk 50 og tapte en ny bonde. Dermed ble Kong Salomo dagens helt på det norske laget.

Forhåndsfavoritt og regjerende mester Kina, halter videre etter å ha vært i store problemer mot India i andre runde. På første bord spilte Ding Liren et dramatisk parti der han var i føringen det meste av veien - men partene hadde ulikfargede løpere og partiet snudde en stund slik at India sitt nye stjerneskudd, Santosh Gujrathi Vidit, hadde sjanser han også. Wei Yi på tredjebordet spilte remis i et spansk parti der han utvilsomt sto til tap underveis, men der han berget seg til slutt mot sterke Krishnan Sasikirsan. På fjerdebord spilte Li Chao en saklig remis for Kina og da var alt opp til Yu Yangyi, som spilte et sterkt parti for kineserne og vant med svarte brikker mot Adhiban i et Wienerparti. Kina er i rute. Det er ikke Russland som måtte avgi lagpoeng mot Tyrkia - av alle - etter remis på alle fire bord. Verre gikk det for de olympiske mestrene USA som tapte for sterke Polen med Radoslaw Wojtaszek på førstebordet. Anands sekundant slo Samuel Shankland i en moderne miniatyr og dette holdt til seier for polakkene. Det betyr at kun Kina og Polen nå har fullt hus og 4 lagpoeng etter 2 runder, mens Russland har 3 lagpoeng på tredjeplass. Norge har 2 lagpoeng og ligger så langt på en hyggelig, og flerdelt, fjerdeplass.

 

Vi tar en titt på Urkedals voldssjakk fra andre runde:

Kina ble gullvinner under sjakk-OL i Tromsø i 2014 - her fra premieutdelingen!
Foto: Anniken Vestby

VM for nasjonslag spilles i disse dager i Khanty-Mansiysk i Sibir. Det er 10 lag som har kvalifisert seg til VM og Norge deltar for aller første gang etter at vi kvalifiserte oss gjennom den sterke 5. plassen i sjakk-OL i Baku i 2016. VM for nasjonallag startet i 1985 da Sovjetunionen, med Anatoly Karpov på første bord, vant. De første 6 mesterskapene ble arrangert med fire års mellomrom - men fra 2011 av har mesterskapet gått hvert annet år. Etter to sølvmedaljer i 2011 og 2013 tok Kina endelig gull i 2015 da mesterskapet ble arrangert i Armenia. På det vinnende kinesiske laget i 2015 spilte GM Ding Liren, GM Yu Yangyi, GM Bu Xiangzhi og GM Wei Yi, med IM Wang Yen som reserve. At det ble gull på Kina var mye takket være unge Wei Yi som nå har fylt 18 år og som tok knallsterke 7 av 9 mulige og leverte med det en ratingprestasjon på hele 2847! Han var stjerna på Kina.

I år er Kina igjen favoritter og deres ratingsnitt er på 2745, noe som er både skremmende høyt og meget imponerende levert! Deres førsteoppstilling er GM Ding Liren (2783), GM Yu Yangyi (2749), GM Wei Yi (2728) og GM Li Chao (2720) - kjente, sterke sjakknavn som feide over Hvitrussland i første runde med 3.5 - 0.5. Til sammenligning stiller Norge med et B-lag - nemlig GM Aryan Tari (2593), GM Frode Urkedal (2541), IM Johan Salomon (2501), IM Frode Elsness (2466) og IM Lars Oskar Hauge (2448). Stormester Jonathan Tisdall er med som lagleder. Andrerangert i turneringa er Russland med et snitt på 2729, mens Ukraina har 2687. Gullet vil trolig stå mellom Kina og et svekket Russland, som stiller uten Kramnik og Karjakin på startstreken. Et naturlig mål for Norge er å lære mest mulig og å unngå sisteplassen. Skulle Norges komme blant de 7 beste av 10 lag vil det være suverent og dette er faktisk mulig. I første runde tapte Norge knepet for USA med 2.5-1.5 etter remiser fra Tari, Urkedal (sååå nært seier!) og Lars Oskar Hauge og tap for IM Frode Elsness mot Akobian.

Wei Yi har nå passert 2740 i elorating på LIVE-ratingen etter en feiende flott innsats med 5.5 av 7 mulige i det kinesiske lagmesterskapet som ble spilt nylig - han har virkelig noe på gang i sitt 19 leveår. Det neste året vil trolig bli skjebnesvangert for Wei Yi, som trolig trenger en ytterligere oppgang mens hjernen enda er elastisk og tar til seg kunnskap som en svamp. Sjakkhistorien har nemlig vist oss at akkurat det 19 leveåret er viktig – noe Kasparov blant annet har poengtert. Tenk på Kasparov selv, som kom på delt førsteplass i Sovjetmesterskapet i 1981, som i 1982 vant sin første internasjonale turnering - i Bugojno - og som kvalifiserte seg samme år til kandidatturneringen for første gang gjennom å vinne Intersonen i Moskva i 1982. Eller tenk på Kramnik som slo igjennom som 17-åring i sjakk-OL i Manila i 1992 for så å klatre opp til den ypperste verdenseliten i løpet av de tre neste årene. Subsidiært gjorde Magnus det fantastisk som 18-åring og han bukset oppover ratinglista. Det var det året Kasparov trente Magnus og da vant han blant annet Nanjing 2009 med en ratingprestasjon på hele 3002. Kan Wei Yi eksplodere i året som kommer? Han blir i hvert fall spennende å følge i VM for nasjonslag, og ikke minst fremover mot kandidatturneringen 2018 der han kanskje kan få et Wild Card inn - om han ikke kvalifiserer seg via World Cup 2017.

 

Vi tar en titt på Wei Yi sin regnekraft fra det kinesiske lagmesterskapet:

Magnus og Anand spilte en saklig remis der Magnus var presset som svart i siste runde
Foto: Altibox Norway Chess på Twitter

Så er Norway Chess over. Kramnik slo i siste runde Anish Giri, som nærmest forærte Kramnik seieren i en miniatyr, etter slett åpningsspill. I tillegg slo Fabiano Caruana rivalen Hikaru Nakamura i et meget skarpt oppgjør der Caruana trolig hadde svært lange analyser i en halvtvilsom variant for hvit i siciliansk. Nakamura måtte ha en seier i dette oppgjøret, som svart, for å få stikkamp om gullet i Norway Chess 2017. Han la derfor bredsiden til som alltid - og peiset på som svart med Najdorfvarianten i siciliansk. Caruana møtte så 7...Db6!?, med 8.Dd3!?, som er godt kjent av teorien. Deretter fulgte han dette opp på en ny måte og dermed ble partiet både skarpt, originalt og tveegget. Nakamura gikk feil med 17...Sc6 som gir tilbake merbonden han hadde erobret og etter dette ble det skarpt da Caruana ofret seg igjennom på dronningfløya når svart rokerte langt. Vi tar en titt på hva som skjedde nederst i spalten.

Karjakin har vunnet Norway Chess to ganger tidligere, men han hadde en trist turnering i år der han kom helt nederst med 3.5 av 9 mulige. Ex-verdensmester Anand ble påført to smertefulle tap i denne turneringen, og da han kun vant ett parti totalt, kom han nest sist med sine 4 poeng. Det samme hadde Vachier-Lagrave - franskmannen som vant ett parti, men som i det store og hele skuffet under Norway Chess - selv om jeg i min forhåndsomtale regnet med akkurat det. I det hele tatt traff jeg blink på det meste i forhåndsomtalen - bortsett fra når det gjaldt Nakamura, som jeg trodde skulle ende lenger ned og på Magnus som jeg bommet totalt på. Magnus ble nemlig nr. 7 med to svært stygge tap - eller skal vi si pene seire fra Aronian og Kramnik? Magnus var helt utenfor i denne turneringen og han har en større krise når enn den naturlige bølgedalen han fikk i 2015 da han under Norway Chess fikk hele 4 tap og to seire, og der nedturen delvis fortsatte inn i Sinquefield Cup der han fikk 2 tap. Magnus har vært en turneringsvinner - så disse nedturene er sjelden kost.

På sjetteplass av Norway Chess kom Anish Giri med 50% - noe de fleste vel tippet at han ville få på forhånd. Allikevel fikk han det på en måte som overrasket - nemlig med to seire og to tap og fem remiser. Det er uvant kost fra remiskongen - som heldigvis tok mer risiko enn på lenge - og som ønsker å bli en helstøpt sjakkspiller. Helstøpt sjakkspiller er Wesley So, som har vært verdens beste sjakkspiller det siste året etter min mening. Magnus uttalte til TV2 at Wesley var hypet - det er jeg uenig i. Wesley har vunnet sjakk-OL, Sinqfield Cup, London Chess Classic, Wijk aan Zee og Grand Chess Tour i løpet av et års tid og han var den eneste, ved siden av Aronian, som gikk tapsfri gjennom Norway Chess 2017. So er god og at han velger å være meget solid i et møte mot de aller beste. Det er trolig et klokt og rasjonelt valg på det utviklingstrinnet So står på, men som ikke passer Magnus godt. Karriereløpet til Wesley So handler nemlig også om å bli verdensmester og da må en kunne spille solid. Wesley endte på en fin 4. plass selv om han nok skuffet fansen ved ikke å vinne ett eneste parti.

Hikaru Nakamura var så skuffet over seg selv i siste runde at han ble direkte usportslig mot Fabiano Caruana. Naka bare satt og brukte masse tid på ingenting mot slutten av partiet i stedet for å gi opp. Han visste nemlig at tapet dyttet han nedover tabellen, og han ville så ekstremt gjerne vinne. Allikevel fikk han en meget pen, og på sikt oppløftende, 3. plass. Ved siden av Levon Aronian imponerte han mest under årets Norway Chess - turneringen sett under ett. Vladimir Kramnik kom på andreplass, og imponerte stort ved å slå verdensmester Magnus Carlsen og ex-verdensmester Vladimir Kramnik på utsøkt vis. To stygge tap trakk likevel litt ned helhetsinntrykket for Kramnik, men andreplass taler dog for seg selv. Kramnik er ellers ny verdenstoer etter denne turneringa. Aronian endte på sterke 6 poeng av 9 mulige - en pen score når selskapet var så sterkt som i år. Han spilte kreativ, skarp posisjonelt forankret sjakk med stor kompleksitetsgrad det meste av turneringen og fikk betalt for det. Vi fikk dermed en verdig og populær vinner av Norway Chess - nemlig Levon Aronian som også vant årets Grenke Chess Classic.

Vi tar en titt på den viktige partiet mellom Caruana og Nakamura:

 

Magnus slo Karjakin i et angrepsparti i åttende runde av Norway Chess
Foto: Altibox Norway Chess på Twitter

De beste i verden begynner å bli farlig god i sjakk. De spiller nesten uten å begå klare feil når de går for å spille solid sjakk og Aronian og Anand spilte i dag et nært feilfritt parti under Norway Chess. Det startet som en Bogo-inder og fortsatte med sterkt hvitspill fra Aronian som bygget opp et press i c-linjen. Anand klarte ved en sinnrik manøvrering å nøytralisere hvit i c-linje spill - og når begge parter ifølge Stockfish gjorde 0 unøyaktigheter, 0 feil og 0 blundere ble partiet en saklig remis ved trekk 32. Vi kan kalle det en ekte stormester remis i navnets rette betydning. Var Aronian - Anand feilfritt, så var Nakamura vs. Wesley So helt perfekt. Jeg blir nesten litt trist når jeg ser slike "perfekte partier" der ingen reiser seg i båten for å skape litt bølger og for å øke kompleksitetsgraden i spillet. Det ble et Lasker-forsvar i dronninggambit fra Wesley So som svart og begge parter spilte så lavt på computeranalysene at jeg aldri har sett maken. Da er remis det eneste logiske resultatet.

Anish Giri mot Caruana ble også et praktparti om en liker solid, posisjonell sjakk som ville gjort Karpov og Ulf Andersson stolt. Det begynte med avbyttevarianten i dronninggambit og hvit fikk der opp en fordelaktig stilling og han vant en bonde og kom over i et tilsynelatende vunnet sluttspill med en ren merbonde på kongefløya. Problemet var at svart fikk satt opp et svartfeltsforsvar med kongen og springeren – et fort hvit ikke kunne innta. Remis. Vachier-Lagrave mot Kramnik var mer et sjakkparti etter mitt hjerte. Kalkulatoren mot posisjonsløven. Det ble et Berlinforsvar med det moderne 4.d3 der Lagrave fikk opp en viss fordel - men der Kramnik ofret en bonde og fikk spennende spill. Han sto best på et tidspunkt og vant sågar en bonde, men Lagrave hadde sett langt og fikk veldig aktive brikker og en aktiv konge som truet svarts dronningfløybønder, som så ble likvidert. Deretter fikk hvit stoppet bøndene på svarts kongefløy og Lagrave vant i stor stil. Ikke et godt parti fra Kramnik - men Lagrave spilte mye interessant sjakk og ville noe i dette oppgjøret.

At Magnus vant var fenomenalt viktig. Jeg skrev at han sto ved et vendepunkt i karrieren i gårdagens spalte. Han satt på huska og vippet opp og ned med Karjakin i dag og jeg tror begge resultatene var minst like sannsynlige som remis underveis for Magnus. Han la nemlig en stor innsats i potten og ville vinne i dag. Etter mye veldig godt spill fra Karjakin med svart, som spiste to bønder og forsvarte seg godt, så kom feilene Magnus ventet på. Da våknet rovdyret i Magnus og han utnyttet disse på forbilledlig vis. Seier for Magnus som i angrepet ofret to lette for tårn og deretter gikk han til verks med et flott mattangrep.

Den første stormen etter at krisen satte inn er dermed over - Magnus vil beholde posisjonen sin som verdensener i sjakk ved denne korsveien og det betyr mye. Han vil også få litt hvile før Sinquefield Cup i august selv om han skal spille hurtigsjakk og lynsjakk før den tid. Ja, for bare noen dager etter at Norway Chess er over skal Magnus inn i ringen igjen under Grand Chess Tour i Paris. I siste runde av Norway Chess 2017 spiller Magnus for øvrig svart mot Anand - og da er det mye mulig at partene slikker sår og spiller remis.

 

Magnus har satset et par bønder i angrepets tjeneste og nå slår han til: