En av den store Bobby Fischers største prestasjon ble satt i relieff for meg av Magnus Carlsen i dag. Det er ikke ofte slikt skjer for Bobby gjorde noen ting over sjakkbrettet, som aldri vil bli gjort etter han av noen sjakkmester. Som å knuse noen av verdens beste sjakkspillere 6-0 og 6-0 i to strake matcher. Hvordan fikk han det til? I helga har Magnus knust verdenseliten i sjakk. Slik Bobby Fischer vant det første uoffisielle verdensmesterskapet i lynsjakk i Herceg-Novi i 1970 - slik vant Magnus lynsjakken i Grand Chess Tour i Leuven- med over 80% score! Fischer scoret 19 av 22. Magnus scoret 14.5 av 18 etter å ha sikret seg litt på slutten av turneringen. Men begge vant med et forsprang på 4.5 poeng. Fischer på spillere som Tal, Korchnoi, Petrosian og Bronstein. Magnus på spillere som Giri, Vachier-Lagrave, Kramnik og Aronian. Det betyr at Fischer scoret drøyt 86%, mens Magnus scoret drøyt 80% mot et felt bestående av mange av de beste i verden i lynsjakk.

Magnus sin lynsjakkprestasjon i Leuven er så vidt jeg kan forstå, uten sammenligning for øvrig, det beste Magnus har gjort i lynsjakk. Bare lynsjakken i Norway Chess var i samme klasse - men der var det mye færre runder. Magnus storspilte til tider på siste spilledag og det lekre springerofferet mot Jobava på f6, det hissige angrepet på Vachier-Lagrave sin kongestilling og det lekne dronningofferet mot Ian Nepomniachtchi var krydderet i sjakken til Magnus som fikk meg til å innse at Magnus nå har funnet det han lette etter - nemlig gleden ved å spille sjakk. Da jeg oppsummerte Magnus sin nedtur den siste tiden hos Sjakkfantomet var jeg klar på noen få ting. At han måtte finne gleden ved sjakkspillet tilbake, at det å variere serven og servemottaket var et gode og at det å øke ubalansen og kompleksitetsgraden i spillet var et pluss for verdens beste sjakkspiller i kampen mot de andre. Og hva ser vi i Grand Chess Tour Leuven? Magnus koste seg, var avslappet og nøt spillet hele veien. Det var en fryd å se på! At Magnus spiller 1.d4 i stadig flere partier, at han varierer med 1.e4 mot spesiell motstand, men særlig at symmetrien brytes tidlig og at Magnus ikke er redd en økt kompleksitetsgrad setter vi pris på. Mot Vachier-Lagrave skjønte han sågar at han aldri kunne se seg tilbake etter å ha brent flere broer i åpningen - han pøste bare på som en ekte Mikhail Tal og til slutt vant Magnus i stor stil.

Det er ikke bare publikumsvennlig å se en slik storslått sjakk der en tror Mikhail Tal har gjenoppstått i det ene partiet, mens Spassky briljerer i det andre og så kommer Smyslov jammen på besøk med sin harmoni og renhet mens Bent Larsen får seg en dans eller to på sjakkbrettet han også. Det er effektivt også. Det er dette som kalles universell sjakk, det er slik vi vil se Magnus og det er slik Magnus egentlig ønsker å spille. I hvert fall var han hissig på å stadfeste at han var en universell sjakkspiller i sin tid - og de spiller ikke bare byttedronning-leken. Magnus sin idérikdom, hans evne til å variere spillet etter stillingens krav og hans posisjonsfølelse er vanskelig å venne seg til. Han blir uforutsigbar, han blir hardtspillende og han blir fryktet av konkurrentene. Det liker vi.

I musikalen Chess synger en av karakterene, Molokov: "The man is utterly mad - you're playing a lunatic!", hvorpå russeren repliserer: "That's the problem. He's a brilliant lunatic and you can't tell which way he'll jump - like his game he's impossible to analyse- you can't dissect him, predict him - which of course means he's not a lunatic at all." Jeg elsker de strofene. De er så enkle, men samtidig så dype at de burde være pensum for enhver sjakkspiller som har tapt i under 20 trekk i yndlingsvarianten sin som de har spilt 100 ganger før. Pensum for de forutsigbare, men også for de som ønsker å bruke styrken sin over sjakkbrettet til å spille selv og der er Magnus Carlsen genial. Han er flinkere enn noen andre i verdenstoppen til å skape et originalt spill med sjanser i, og han vet på sitt beste å ikke bare utnytte egen spillestyrke, men å også å utnytte sine motstanderes svakheter. Det siste tror jeg han kan bli enda bedre på - og dette var Kasparov og Fischers store styrker. De kledde av motstanderne og lot de stå der i keiserens nye klær. Magnus vant forøvrig ikke bare lynsjakken. Han vant hele Leuven Grand Chess Tour - mer om det kan du lese i ukas Sjakkfantomet.

 

Her er en smakebit fra Magnus sitt romantiske spill mot Vachier-Lagrave:

Simen Agdestein vant i første runde av NM og virker å være i meget godt slag
Arkivfoto 2017: Anniken Vestby

Landsturneringen i sjakk startet med eliteklassestart på fredag der hele 24 spillere deltar i kampen om kongepokal, heder og ære. Forhåndsfavoritt er Jon Ludvig Hammer (2624), men både Simen Agdestein (2608) og Aryan Tari (2594) er i samme liga og er soleklare utfordrere. De dobbelte Norgesmestrene GM Frode Urkedal (2541) og GM Kjetil A. Lie (2539) er på papiret også for klare utfordrere å regne, mens formsterke Benjamin Arvola er feltets Dark Horse. Tittelkampen vil trolig stå mellom noen av disse. Totalt deltar det 615 spillere i Stavanger - et tall som kan komme til å forandre seg litt - det offisielle deltakerantallet bruker å komme etter at søndagens tredjerunde er spilt. Uansett blir dette det tredje største Norgesmesterskapet gjennom tidene - og det største utenfor Østlandet. Den største Landsturneringa vi har sett fant sted i Oslo i 2015 med 670 deltakere. Fredrikstad hadde i 2003 623 deltakere på startstreken, og så kommer Stavanger 2017! Så langt virker arrangementet å gå på skinner og arrangøren setter rekord i antall direktesendte partier fra et NM, da de skal vise hele 42 partier på ulike nettsteder som Chessbomb, Chessbase-Live og Chess24.

Så langt er dette et meget bra mesterskap sett fra både publikums og spillernes side. Stavanger er flinke på mye, og med et flott hotell som arena, og deltakerrekord for Vestlandet, blir dette trolig tidenes Landsturnering. I hvert fall er grunnlaget lagt og vi har fått tidenes sterkeste eliteklasse oppe å gå. Den sterkeste før Stavanger var Bergen i 2009 - som hadde 6 stormestre på startstreken, et FIDE-snitt på 2407 totalt - men allikevel en relativt jevn klasse sett under ett. I år er FIDE-snittet totalt på 2409 med hele tre spillere rundt 2600 i rating. Så selv om vi i år "kun" har 5 stormestre, så er snittet blant topp-10 ca. 20 elopoeng høyere enn i Bergen i 2009 og det utgjør en klar forskjell. Toppen i år er den sterkeste vi noensinne har sett i Eliten og med Agdestein, Hammer, Tari, Urkedal og Lie - så mangler bare unikumet Magnus Carlsen. Å se Adelskalenderen tilstede i Stavanger, og alle 2500+ spillerne våre, bortsett fra nevnte Magnus, er en fryd for alle sjakkentusiaster.

Er det en mann i norsk sjakk jeg har stor respekt for - så er det Simen Agdestein og det han har fått til opp gjennom årene. Skal jeg plukke ut en mann som favoritt etter å ha sett første runde, så må det bli Simen. Det er nok hjertet som taler mer enn fornuften kanskje - for Simen er 50 år nå og vil få problemer med energinivået på slutten siden sjakk er en krevende øvelse. Samtidig holder Simen seg særdeles godt og han er særs slagkraftig på sjakkbrettet for tiden ser det ut til. I første runde nedsablet han sin tidligere elev Lasse Løvik etter alle kunstens regler - det er Simen i et nøtteskall. En ener når det virkelig gjelder. GM Jon Ludvig Hammer kom i første runde etter hvert under press fra unge Tor Fredrik Kaasen, som spilte med stor risiko tidlig i partiet, men som holdt hodet over vann når det så farlig ut for hvit, og som grep sjansene når de bød seg. Men partiet var aldri vunnet for Kaasen og Jon Luvig spilte seg kanskje varm i dette partiet der han berget seg tross to bønder under i et ulikfarget løpersluttspill.

Aryan Tari vant en kontrollert seier over tenåringstalentet Benjamin Haldorsen fra Bergen, i denne første runden, med de svarte brikkene og Frode Urkedal slo IM Erik Fossan i et dronningsluttspill med bonde over som hvit. Så langt ingen store overraskelser altså, men de kom for GM Kjetil A. Lie måtte ned med svart mot GM Johannes Haug etter å ha oversett kraften i det ursterke 13.Dh5! fra hvit, som vinner offiser da han spilte 12...Sg5?. Trekket ser godt ut for svart - men taper altså en hel offiser etter det sterke dronningtrekket. Bedre gikk det ikke med FM Benjamin Arvola, som mange før NM snakket inn i mesterskapskampen. Benjamin tapte med hvit mot FM Eivind Olav Risting i Caro Kann etter spill lagt under pari. Ni mann har fult hus i eliteklassen etter første runde. Det er de nevnte herrer Agdestein, Tari, Urkedal, Haug, Risting og i tillegg FM Vegar Koi Gandrud fra Hønefoss, IM Frode Elsness, IM Lars Oskar Hauge og IM Kristian Stuvik Holm. Vi gleder oss til ni runder sjakk i Stavangers eliteklasse.

 

Vi tar en titt på Simen Agdesteins storspill i første runde med hvit:

Magnus Carlsen startet torsdagens hurtigsjakk i Leuven med å spille Caro Kann mot Vachier-Lagrave. Tidligere har Magnus spilt Korchnoi-varianten i Caro Kann i et hurtigsjakkparti mot Nepo (1.e4 c6 2.d4 d5 3.Sc3 dxe4 4.Sxe4 Sf6 5.Sxf6 exf6!?). Den gang tenkte jeg - hvorfor spiller du ikke The Bronstein–Larsen varianten med 5...gxf6!, Magnus? - den vil kle deg! I dag var Magnus virkelig Larsen-inspirert og etter at spillerne la inn 5.De2!? Lf5 før avslaget på f6, hadde ikke Magnus heller noe valg - han måtte inn i en Bronstein-Larsen struktur. Der ble det byttet dronninger tidlig og hvit fikk en liten sluttspillfordel. Men etter unøyaktig spill fikk svart sine sjanser til å komme over i førersetet - sjanser han ikke grep - og partiet ebbet ut i remis etter at kun hvit hadde se sjansene en kunne snakke om underveis. En grei start på dagen mot sterke Vachier-Lagrave for Magnus.

Bent Larsen dagen bare fortsatte for Magnus som startet partiet mot Kramnik med en Birds åpning - 1.f4!?. Da Nigel Short var kommentator under Norway Chess spiste han en privat middag med Magnus Carlsen og Vladimir Kramnik en dag. Short forteller at han spurte Magnus om det å bli influert av andre spillere og Magnus begynte, i veldig positive ordelag, å snakke om Bent Larsen og hvordan han hadde influert spillet i Skandinavia. Dere vet vel at Bent Larsen har influert en hel generasjon danske sjakkspillere som Curt Hansen, Peter Heine Nielsen, Lars Bo Hansen og Sune Berg Hansen o.s.v. - og selvsagt har hans påvirkning gått utenfor landegrensene også så dette var et godt poeng fra Magnus. Kramnik lyttet til med undring og repliserte at en i Russland ikke studerer Bent Larsen - han ble nemlig ansett for å være en "Cafehouse-player" - altså en kafesjakkspiller. Short, som fortalte denne historien på LIVE-sendingen, undret seg så om Magnus sitt åpningsvalg av Birds åpning - en av Bent Larsen sine favoritter - var det bevisst valg akkurat mot Kramnik som da fikk kjenne på "Kafesjakken" til Bent Larsen og på det kapitelet i sjakkhistorien, som han altså ikke har studert.

Magnus vant partiet mot Kramnik, etter litt om og men, og i siste runde torsdag knuste Magnus Baadur Jobava ved å vise at usunn sjakk ikke er greia å spille mot verdensmesteren. Jobava ble en blek skygge av seg selv i hurtigsjakken, og med et ratingtall på 2649 i hurtigsjakk hadde han ikke noe i dette selskapet å stille opp med – ratingen er forøvrig i fritt fall etter 6 strake tap! Så for vi venter å se hva Jobava kan vise frem i helga når det er lynsjakk på menyen. Klarer han å riste av seg skuffelsen og det dårlige spillet der? Kan vi få noen artige partier fra den originale georgieren som har 2734 i lynsjakkrating - men som har vært punchingball i Leuven til nå? Vi får se.

Wesley So leder feltet i Leuven før siste spilledag fredag. Det var imponerende å se han knuse Anand i et teknisk vanskelig tårnsluttspill i 6. runde. So fører feltet med 10 poeng, mens Magnus og Vachier-Lagrave begge har 8 poeng hver. Husk at det er 2 poeng for seier og 1 poeng for remis i hurtigsjakken, mens lynsjakken har vanlig poengscore. Dette for å vekte hurtigsjakken som viktigere enn lynsjakken. Så langt er altså Magnus absolutt med i Leuven, han spilte i ånden til Bent Larsen i dag - hva blir det neste?`

 

Vi tar en titt på Magnus sin seier mot Kramnik:

Magnus er ute i ilden igjen. Denne gang spiller han hurtig- og lynsjakk i Leuven i Belgia. Turneringa heter Your Next Move og det ble spilt tre runder hurtigsjakk onsdag. Dette følges opp med tre runder torsdag, og tre runder fredag - noe som danner opptakten for å kåre en sammenlagtvinner søndag basert på 9 runder med hurtigsjakk og 18 runder med lynsjakk slik det også ble spilt i Paris. Magnus fikk ikke brikkene ordentlig til å gli første spilledag. Noe skurrer fortsatt. Riktignok slo han Aronian, etter en kjempetabbe fra armeneren der Magnus fikk inn en fiks kombinasjon som danner rammen for dagens diagram, men han imponerte knapt noen i Belgia med spillet sitt.

Til turneringa i Leuven har det kommet til mye friskt blod. Vi legger spesielt merke til at Kramnik, Aronian og friske Ian Nepomniachtchi stiller på startstreken i tillegg til den eksentriske sjakkelskeren Ivanchuk og sirkusartisten Jobava. Men Jobava sin magi fungerer dessverre ikke på 2700+ motstand. Han står med 0 av 3 mulig i de tre første rundene. I tredje runde gikk Jobava berserk mot uberegnelige Ivanchuk. Jobava kastet kjøkkenvasken og alt av gryter og lokk han kunne finne - rett mot Ivanchuk og boom, boom, booom så forsvant offiserene til Jobava og han sto naken tilbake. En lett seier for Ivanchuk, som ikke taper mot kaféspill. Giri mot Aronian var også et ellevilt parti som bør sees. Snakk om gjørmebryting. I det hele tatt så har det vært mye kampsjakk og fattige 3 remiser på 15 oppgjør så langt - taler sitt tydelige språk om sprek sjakk.

Men det er Magnus vi følger, Magnus vi ønsker på topp og Magnus som er det store spenningsmomentet i Leuven. I Paris vippen pendelen riktig vei etter at Magnus var i ingenmannsland. Han har nå fått kontakt med kart og kompass og er på rett vei ut av landskapet ser det ut til. Det går oppover, men farene truer... Vil stigningen fortsatte? Eller vil det bli tøft i løpet av disse 27 partiene? Vi får se. I tredje runde fikk han et alvorlig varselskudd for baugen. Wesley So var fornøyd med remis med de svarte brikkene mot verdensmesteren, som til slutt begynte å ta store sjanser ved å svekke egen kongestilling. Magnus mistet isen han har i magen gjennom hele karrieren, og svekket egen struktur til det ugjenkjennelige, og så havarerte skuta. Seier for Wesley So som regelrett nedspilte verdensmesteren. Dermed leder So alene med 2.5 av 3 mulige i Leuven. Ian Nepomniachtch og Maxim Vachier-Lagrave ligger på de to neste plassene med 2 poeng hver, mens Magnus er del av et kobbel på 50% score etter seier mot Aronian, remis mot Ivanchuk og tap for Wesley So på første spilledag. Vi ønsker han lykke til videre.

 

Magnus trekker med hvit og vinner mot Aronian:

Å du hildrande du for noen sjakkspillere Norge har fått. Jeg husker da jeg leste Schacknytt i min ungdom og vi alle misunte da svenskene. De hadde så mange stormestre i sjakk! Jeg nevner i fleng de stormestrene som dukket opp på den tiden: Ulf Andersson, Ferdinand Hellers, Lars Karlsson, Tom Wedberg, Jonny Hector, Pia Cramling, Tom Wedberg, Harry Schüssler og Ralf Åkesson. Det var en hel hær og dessuten hadde de en vidunderlig sjakkhistorie med sine tre musketere Stålberg, Stohls og Lundin, Uffe og Pia Cramling. En av de tre musketeerne, Gideon Stålberg, var nr. 3 i verden på sitt beste - der oppe var også Ulf Andersson mens Pia Cramling har vært minst like høyt på kvinnesiden. De har to sølv og bronse fra sjakk-OL og de arrangerte store turneringer både tidlig og sent.

Nå har vinden snudd. Norge tok en brillefin 5. plass i forrige sjakk-OL, vi har verdensmesteren i sjakk. Vi har fått sterke stormestre på stripe som Jon Ludvig Hammer, Simen Agdestein og Aryan Tari. Vi har flotte turneringer her hjemme, som Kragerø Chess Resort, TV 2 Fagernes International, Sveins minneturnering og Oslo Chess Festival og ikke minst har vi Landsturneringa og sjakk på TV. Landsturneringa er en massemønstring som i år finner sted første uka i juli med ca. 600 deltakere på plass i Stavanger. Vi har alt en liten sjakknasjon kan drømme om - og de siste årene har vi jammen også fått en fantastisk rekruttering. Det blomstrer i norsk sjakk som aldri får. IMene danser inn på sjakk-gulvet til Norge i et rasende tempo, og jammen har vi ikke fått noen stormestre også, og flere vil det bli. Per dags dato har Norge 13 stormestre - i tillegg vil IM Johan Solomon få tittelen ved første og beste anledning. Han har innfridd alle krav. Flere andre snuser på tittelen og fremtiden for norsk sjakk ser særdeles lys ut.

Under Sveins 10. minneturnering i Oslo var det fem nordmenn, tre svensker, en amerikaner og en australiener blant topp-10 og det glederlige var de unge norske håpene virkelig innfridde alle forventninger, og vel så det. Benjamin Arvola vant like godt hele sulamitten. At det ble klart når trekningen av 8. runde forelå at Benjamin ikke kunne ta GM-napp - på grunn av for få utenlandske motstandere - fikk nok bare den ellers så sindige nordlendingen til å spille enda sterkere i sluttrundene for å demonstrere stormesterstyrken sin. Tre strake seire ble det for Arvola som nylig fullbyrdet IM-tittelen sin under TV2 Fagernes International i påska, der han klemte til med en stormester-norm i tillegg. Under Sveins minneturnering var han nesten i en klasse for seg selv. Spillere som GM Emanuel Berg og GM Jonny Hector fikk smake pisken til nordlendingen og spesielt nedspillingen av IM Nicolai Getz og GM Jonny Hector, i svært kompliserte partier, egnet til å imponere. Stålkontroll fra Arvola og mye godt spill.

Å knuse den gamle angrepskjempen Jonny Hector med et forrykende angrepsspill er ikke hverdagskost - så det smakte fugl av Benjamins prestasjon. 8 av 9 i et slikt felt er faktisk en av tidenes sterkeste norske sjakkprestasjoner om vi ser bort fra Magnus Carlsen og Jon Ludvig Hammers bravader. Simen har noen prestasjoner der oppe - Gausel har sin Cappelle-la-Grande Open 2001 med 7.5 av 9. Men ellers er det ikke så mye å skryte av i denne ligaen av prestasjoner i norsk sjakk. Vi snakker 2750 i effektiv rating-prestasjon. Det blir kjempespennende å følge turneringsvinner Arvola videre mot de aller beste i Norge under Landsturneringen i Stavanger. Der skal han opp mot Simen, Hammer, Tari og Co!

Nicolai Getz spilte mot totalt fem utlendinger, og når de var fra mere enn en annen nasjon, innfridde han kravet til stormesternapp med minst mulig margin poengmessig - etter en dramatisk sisterunde. For Getz måtte vinne mot IM Martin Haubro i sisterunden og flesket like gjerne til med en skarp Najdorf for anledningen. Vi liker når noen tar skje i egen hånd for å vinne og det gjorde virkelig Getz. Slikt står det respekt av, og etter å ha kommet svært tvilsomt inn i det tidlige midtspillet, så snudde partiet i trekk 23 og etter hvert vant Getz! Dermed tok han et velfortjent GM-napp.

FM Tor Fredrik Kaasen var på IM-jakt, men møtte samme skjebne som Arvola - kun tre utlendinger ga ingen norm til tross for at prestasjonen hans var godt over norm-kravet. Synd - men de to nordlendingene er så gode at det kun er et spørsmål om tid før begge blir stormestre. Det er i hvert fall min mening - spillestyrken går nemlig en vei for de to unge spillerne - oppover. 14 år gamle Kaasen ble utspilt av Benjamin i et sluttspill i 8. runde, men han avsluttet med stil mot FM Johannes Haug. Kaasen skal også spille i eliteklassen i Stavanger og vi får tidenes sterkeste eliteklasse som begynner alt på fredag.

 

Vi skal nå se Arvola nedspille Jonny Hector i angrep:

Sveins minneturnering spilles i disse dager i Oslo og turneringen har 10 års jubileum med IM Bjarke Sahl som turneringsarrangør. Turneringen er oppkalt etter IM Svein Johannessen, som var vår andre internasjonale mester i sjakk, og en markant skikkelse i det norske sjakkmiljøet i en mannsalder. Før Leif Øgaards regjeringstid i norsk sjakk, fra midten av 70-tallet til godt ut på 80-tallet, var Svein Johannessen vår fremste sjakkambassadør og han var ifølge Jeff Sonas sine beregninger, nær ved å være blant de 100 beste spillerne i verden, sent på 60-tallet! Likevel ble ikke Johannessen stormester i sjakk - det var nemlig mye tøffere å bli stormester den gang, på grunn av få tittelkvalifiserende turneringer, men han var altså særdeles dyktig og møtte selveste Bobby Fischer to ganger. En meget god representant for sjakklivet i Norge over flere tiår.

Under Sveins minneturnering imponerer FM Benjamin Arvola (snart IM), IM Nicolai Getz og FM Tor Fredrik Kaasen stort! Arvola leder denne store, åpne turneringen med 69 deltakere etter 7. runder, og når vi vet at hele syv av deltakerne er stormestre og 6 av dem er internasjonale mestre, så er det særdeles sterkt av Alta-spilleren Arvola som bor og studerer i Tromsø. På startstreken finner vi kjente navn som GM Tiger Hillarp Persson, GM Emanuel Berg, GM Jonny Hector, GM Rune Djurhuus, GM Torbjørn Ringdal Hansen, GM Carsten Høi, GM Heikki Westerinen og IM Justin Tan. Allikevel kjemper altså Arvola, Getz og Kaasen blant de aller første i turneringa - alle ligger innen topp fire. Benjamin kan dessverre ikke ta GM-napp i denne turneringa fordi han selv i teorien ikke kan nå FIDE sitt ufravikelige krav om å møte minst fire utlendinger, fra to forskjellige land, i en slik 9 runders turnering. Dermed må Arvola spille om turneringsserier, elopoeng, heder og ære - det er ikke så galt det heller! Getz og Kaasen har derimot gode sjanser til å spille hjem sitt første GM-napp for Getz og sitt siste IM-napp for Kaasen. Vi ønsker dem lykke til på siste spilledag, som er i dag.

Tor Fredrik Kaasen spiller som nevnt for IM-tittelen og han har tatt 5.5 av 7 så langt etter å ha nedsablet GM Rune Djurhuus med kraftfull angrepssjakk som har blitt mat for dagens diagram. Kaasen har også slått IM Martin Haubro, med de svarte brikkene, og han har en prestasjonsrating på 2519 etter 7 runder. Innfrir han alle kravene til en IM-norm under Sveins minneturnering vil han altså bli utnevnt til ny IM med det første. For han er over 2400 i rating og han har allerede to IM-napp fra før. Det første IM-nappet kom som en bombe på de fleste i norsk sjakk under Oslo Chess Internasjonal høsten 2016, der han blant annet slo rivalen og lagkamerat Benjamin Arvola. Det andre nappet kom under Kragerø Resort Chess 2017 i februar der Kaasen tok en sterk 10. plass med 5 poeng. Nå er han i rute til å gjøre det enda sterkere - så krysser vi fingre for de tre norske håpene i de to siste rundene i Oslo og håper på det beste.

 

Her er Kaasen sin kalasseier mot GM Djurhuus:

Så ble det Magnus Carlsen som gikk til topps under Grand Chess Tour i Paris. Han la grunnlaget for seieren med en forrykende hurtigsjakkdel der han scoret 7 av 9 mulige. Grischuk var likevel hakk i hæl på Magnus med 6.5 av 9 mens Nakamura tok 6 av 9. Begge disse hadde dermed realistiske håp om å ta igjen Magnus i lynsjakken, som varte over 18 runder. Siden hurtigsjakkdelen telte med en faktor på to slik at Magnus på poengscoren fikk 14 av 18 i hurtigsjakken - så kom Grischuk et helt poeng på avstand fra Magnus, mens Nakamura var hele to poeng bak. Tre poeng bak fant vi Shakhriyar Mamedyarov og Maxime Vachier-Lagrave som begge tok 5,5 av 9 i hurtigsjakken. Dermed trodde de fleste av dette ville stå mellom Magnus, Nakkis og Grischuk. Franskmannen Lagrave ville det dog annerledes på hjemmebane i Paris, og med stor selvtillit i lynsjakken slo Magnus blant annet Magnus med de svarte brikkene og når han også fikk plusscore mot en annen farlig kar, Nakamura, var selvtilliten på topp og poengene trillet inn. Lagrave var klart best i lynsjakkdelen og vant på suverene 13 av 18 mulige. To hele poeng foran Caruana og Nakamura på 11 poeng. Magnus og Karjakin tok 10 poeng hver på en delt fjerdeplass, mens Grischuk skuffet i lynsjakken med kun 50% score. Lynsjakken var altså jevn bak suverene Lagrave, som med sitt flotte resultat fikk en omkamp mot Magnus om turneringsseieren sammenlagt. Den omkampen vant Magnus suverent med 1.5 - 0.5 og han kunne trolig lett vunnet med 2-0 - hvis det var et poeng i seg selv. Det var det ikke og Magnus trygget dermed seieren ved en trekkgjentakelse og dermed delte han pengepremien med Lagrave - begge fikk 31250 dollar for den delte førsteplassen. Men de 12 poengene i Grand Chess Tour sammendraget gikk til Magnus etter omkampen.

Magnus imponerte dessverre ingen i lynsjakken og fjerdeplasser samler ikke verdensmestere på. Allikevel var det imponerende, og sterkt, av Magnus mentalt å komme tilbake i omkampen og slå Lagrave etter det som skjedde i hovedturneringa. Der ledet nemlig Magnus med noen lysår - 3 hele poeng foran Lagrave - før lynsjakken satte inn. Når 6 runder gjensto så det hele for øvrig kjørt ut for resten av feltet - Magnus dominerte totalt. Men så kom nervene, frykten og de vonde følelsene tilbake slik vi kjenner til det den siste tiden. Magnus kjenner frykten for å tabbe seg ut, smerten ved å tape og Magnus begynte å nøle. Dette skapte tidsproblemer på brettet og stygge bukker som vi normalt ikke ser fra Magnus sin hånd. Han spilte bort et vunnet springersluttspill mot Mamedyarov i 13. runde og i 14. runde fikk han etter mye om, og men, en tapt stilling på brettet mot Grischuk - som han dog reddet til remis. Så kom nervene slik vi knapt har sett de hos Magnus tidligere. Frykten for å tape ble større enn viljen til å vinne - og det resulterte i tre strake tap. Dette ble nok utløst av en kjempebrøler mot Vachier-Lagrave etter et langt, spennende og skiftende parti der det så ut til å gå mot remis. Magnus hadde likevel sjansene og han spilte på gevinst, men så kom den store Bukkene Bruse og skulle over broen. Den yppet seg mot Trollet Lagrave. Trollet vant kampen og bukken falt i fossen og snipp, snapp snute så var poenget til Magnus ute.

Det ble altså en dramatisk sistedag av Grand Chess Tour. Selv om omkampen gikk Magnus sin vei, og han alt i alt spilte hederlig sjakk og vant hele sulamitten, så sitter en tilbake med en stor dose ambivalens. Er dette representativt for verdensmesteren? Har de sjakklige problemene den siste tiden forplantet seg til psyken? Har frykten for å tabbe seg ut kommet på innsiden av Magnus sine tanker? Det er de store spørsmålene. Jeg skal ikke forsøke å gi noen svar her - men det er lov å undre seg og det reiser spennende problemstillinger som Team Magnus må ta tak i. Når dette er sagt var det veldig mye positivt fra Magnus også - og det er viktig å fokusere på dette! Magnus vant og fikk et flott utgangspunkt under Grand Chess Tour. Han viste oss mye god og variert sjakk og tidvis briljerte han virkelig på brettet. X-faktoren, som har gjort han til verdens beste sjakkspiller, så vi titt og ofte. Det sjette giret som ingen andre har. De dype, intuitive tankene som utgjør en forskjell og som vinner partier ut av det blå.

Likevel føler jeg at Magnus fortsatt er i ingenmannsland - i et landskap som kan kalles et vendepunkt for karrieren. Det er når en spiller møter sitt vendepunkt at skjebnen åpenbarer seg for en. En ser om det bor en ny Kasparov i spilleren eller ei. Kasparov regjerte toppsjakken i mer enn 20 år - og han vant 6 verdensmesterskapsmatcher – det er ikke hverdagskost. Vil Magnus klare å slå tilbake nå og igjen dominere verdenseliten i sjakk? Tiden vil vise. I mens minner jeg om at Kasparov også fikk sin dupp i møtene med Kramnik i 1995-96 og at Kasparov sin rating per 1/1-96 var nede i 2775 - noe Kramniks rating var oppe på samtidig - de to delte altså verdensenerposisjonen i sjakk i januar 1996. Kasparov krise ble overvunnet og han kom sterkt tilbake. Under fire år senere satte han en toppnotering på elorankingen med 2851. Det er altså på ingen måte gitt at vi har sett den beste utgaven av Magnus Carlsen - han er nemlig både sulten og ung fremdeles og har det som trengs for å slå tilbake.

 

Vi tar en titt på hvordan Magnus avgjorde omkampen mot MVL:

Hvor var du da Magnus raste opp til 2964 i rating? Jo, jeg satt klistra foran skjermen! Magnus startet nemlig lynsjakkdelen av Paris Grand Chess Tour som et lynnedslag - men voldsom energi og knallspill suste den ene seieren inn på kontoen etter den andre. Det var nesten ikke morsomt. Eller - det var morsomt! Spenninga i turneringa syntes å forsvinne i det fjerne da Magnus på stripe nedla Caruana, Bacrot, Topalov og Mamedyarov på imponerende vis. Særlig partiet mot Mamedyarov luktet det svidd av og trolig luktet det svidd av Mamedyarov selv også etter det partiet - for han må ha følt at flammene brente under føttene hans i oppgjøret mot vår helt. Mamedyarov hadde gjort en strålende turnering så langt da han møtte verdensmesteren i runde 4 - men der knuste Magnus Mamedyarovs drømmer i en perle av et lynsjakkparti. Klassespill fra Magnus! Sjelsettende for Shak Mamedyarov som virkelig fikk kjenne på effekten av dårlig selvtillit, som et tap gir, etter partiet. Han klarte aldri å riste av seg Magnustapet som må ha satt seg under huden hans i resten av lynsjakken. Det endte nemlig med tre tap og to remiser fra aserbajdsjaneren på slutten av dagen og slikt er ikke hverdagskost fra den kanten.

Det var herlig å se Magnus Carlsen briljere i de første lynsjakkrundene. Se Formel 1 føreren ta på sikkerhetsbelte, hjelm og tre på kjørehanskene og rope ut: Nu kjør vi! For så å peise påi 300km/h. Det varte lenge. Så lenge at han rakk å vinne fire partier på stripe, og samtidig få opp en fullstendig vunnet posisjon mot Grischuk. Så kom vendepunktet. Magnus sitt spill inneholdt egentlig alt. Godt posisjonsspill sammen med fin taktikk. Magnus åpninger sammen med stor kompleksitet. Men en ting manglet. Den grunnleggende gode følelsen og dertil flyt på klokka. Jeg har fulgt Magnus på godt og vondt siden 2002 og vært tett på alt Magnus har spilt av sjakk siden 2004 – og jeg ante uråd da tidsforbruket ble stadig mer enerverende å følge mot Grischuk. Det var som om Magnus hadde tatt med seg hele verktøyskrinet - men at han hadde glemt en ting. Nemlig tidsskjemaet han skulle følge. Tross 4 av 4 mulige poeng i starten, var det nok en indre kamp som forgikk i Magnus under partiet mot Grischuk. Det var ikke en lekegrid innad – selv om det utad virket som Magnus lekte med motstanderne sine. Noe har kommet på innsiden av hodet til verdensmesteren og det er de mørke tankene. At noe kan gå galt - frykt rett og slett. Han strevde med å ta beslutninger mot Grischuk – nølte med hånda - og til slutt tapte han på tid! Stillingen var da remis på brettet etter at Magnus hadde stått til vinst i store deler av sluttspillet.

Dette var et væromslag for Magnus. Det begynte øse ned over hodet hans som på en god høstdag i Bergen etter det tapet. Det ble grått, det ble vått og det ble tungt å spille videre på samme høye nivå. Det som fikk han til å bruke tid mot Grischuk var selvsagt den iboende usikkerheten. Usikkerhet til tross for at han spiller så utrolig godt strategisk. Usikkerhet fordi han likevel overser konkrete varianter her og der - og at han er den eneste som vet dette. Da begynner en automatisk å dobbeltsjekke ting. Det som da skjer er at en bruker mer tid, blir mer usikker og intuisjonen begynner også å lide. Det blir en nedadgående spiral. Så i de fire siste rundene av første spilledag av lynsjakken fikk Magnus beskjedne 50% score, og det kunne fort gått verre da han sto til noe som lignet et klart tap mot rivalen Nakamura. Hadde Nakkis funnet 68... Sf5+! 69. Ke2 Sf4+ 70. Kf2 Sd5 71. Te8 e3+ ser svarts stilling, med tre bønder for kvaliteten, fullstendig vunnet ut.

Før dette partiet lå Nakamura kun ett poeng bak Magnus i sammendraget - og seier for Nakamura med de svarte brikkene ville ført til at partene så likt før sisterundepartiet på dag en. I fjor ble det også en rivalisering mellom Magnus og Nakamura - og Naka trakk da det lengste strået på den aller siste spilledagen. I år leder Magnus før siste spilledag med nevnte ett poeng - etter seier mot Wesley So, i en runde der Nakamura slo Karjakin med hvit. Verdens to beste lynsjakkspillere følger hverandre altså tett og de ni partiene på siste spilledag avgjør det hele i Paris-turneringen. Vendepunkt mot Grischuk tok mye av fokuset fra Magnus som sa at "...frankly I am exhausted" som unnskyldning for sitt varierende spill på slutten av dagen. Det er uhyre sterkt av Magnus å lede i Paris - og desto sterkere av han om han vinner siden han vil være sliten siste spilledag. La oss håpe at Magnus da spiller med stoisk ro, og tror på ferdighetene sine, slik at han ikke sliter ut batteriene før mållinjen er krysset.

 

Vi tar en titt på hvordan Magnus slo Mamedyarov med kraftsjakk:

Når Magnus smelte til med 7 av 9 mulige med klassisk score i Paris, og en eloprestasjon på hele 3000++, forventet han nok ros når han kom i studio til Maurice Ashley og den offisielle sendingen til Grand Chess Tour. Eller forventet han faktisk den negativiteten som de ofte serverer akkurat han - selv når han vinner? I hvert fall svarte Magnus på tiltale for en gangs skyld - etter at han ble spurt et ledende spørsmål der Ashely beskrev den siste seieren til Magnus over Bacrot, som "wasn't that smooth either" og "it was alittle bit unclear". I stedet for å bøye seg i støvet, kysse gulvet to ganger og lovprise sjakkguden Magnus. Ashley burde kommentert den flotte seieren mot Bacrot som han akkurat hadde bivånet, hans fantastiske prestasjoner i hurtigsjakken, hans stamina, hans nye rating på over 2900, hans fantastiske performancerating som i langsjakk ville gitt en TPR på 3063 og hans ledelse i Grand Chess Tour totalt før lynsjakken på lørdag og søndag. Dette ville vært helt på sin plass, og veldig relevant før det skal spilles totalt 18 partier lynsjakk - og en sammenlagtvinner skal kåres. Det skjer i Paris på søndag. Magnus ligger altså meget godt an og han har en ett poengs ledelse på Grischuk og en to poengs ledelse på Nakamura før lynsjakken setter inn.

Det var mesterlig å se hvordan Magnus håndterte hurtigsjakken etter sterk motgang under den klassiske delen av Norway Chess. Det virker på meg som om Magnus ikke spiller med den sedvanlige selvtilliten sin – allikevel vinner han. Dette med lav selvtillit kom altså fra Magnus selv under Norway Chess - før vi andre ble ordentlig oppmerksom på fenomenet. Selvtillit bygges opp over tid - men den kan rives ned på bare en dag eller to. Vi ser at Caruana spiller helt uten selvtillit for tiden, og han vant da heller ikke et eneste parti på de 9 rundene av hurtigsjakken - noe som er oppsiktsvekkende. Det er også svært skadelig for selvtilliten hans på sikt om blødningen ikke får en rask slutt. Magnus har bygd mye selvtillit over tid - og har således mye å ta av, allikevel er det ikke slik selvtillit måles. I Paris har Magnus igjen begynt å fylle opp begeret med en ny dose etter nedgangen han har hatt – det er viktig.

En god lynsjakkturnering også - og vi begynner å snakke om noe. Det er ikke tid for å kikke seg over skuldra til langsjakk riktig enda og friskmelde han der - veien dit er nemlig lang og kronglete på både den ene og andre måten. Men det er tid og sted for å hylle Magnus akkurat nå. Han er nifs i fartsdisiplinene og har en totalt dominerende rating i begge de to fartsdisiplinene hurtig- og lynsjakk. Det er imponerende av vår verdensmester og nesten uten sidestykke i sjakkhistorien.

Magnus spiller ikke sitt sedvanlige spill for tiden og kanskje eksperimenterer han litt i hurtigsjakk og lyn? Det er ikke dette spillet som gjorde han god i hvert fall, ikke det som fikk han inn i en flytsone og ikke det som fikk han til å vinne marginalt bedre stillinger i parti etter parti. Det er nemlig få sluttspill, det er få posisjonelle nedspillinger og alle ser ut til å ha forstått at i skarpt spill - så er selv verdensmesteren sårbar.

Men Magnus er sårbar også utenfor sjakkbrettet. Det så vi i dette intervjuet med Marice Ashely der Magnus viste noen av sine følelser på direkten. Jeg skjønner Magnus meget godt. Når du har vært suveren lenge nok, begynner nemlig mange å heie på en underdog, det ser vi godt på Seirawan sine kommentarer - og til hans stadighet forsøk på å irettesette Magnus sitt spill uten større substans enn at "han føler det". Magnus spotter selvsagt dette - at mange som kommenterer hans spill ønsker han nord og ned - og ikke roser prestasjoner hans selv når han spiller virkelig godt. Så mitt håp for Magnus er at han rett og slett gir mer faen i hva folk synes, at han rister av seg irritasjonen som et teflonlag rister av seg alt som prøver seg på det. Veien å gå må være å la spillet sitt tale for seg selv. Det er nemlig suverent!

 

Vi tar en titt på hvordan Magnus slo Etienne Bacrot: