Hopp til innhold

Til himmels i Leuven med Magnus Carlsen

Legendene Anand og Kramnik var på plass i Leuven - men ingen kunne stoppe Magnus!
Foto: Grand Chess Tour‏@GrandChessTour på Twitter

En av den store Bobby Fischers største prestasjon ble satt i relieff for meg av Magnus Carlsen i dag. Det er ikke ofte slikt skjer for Bobby gjorde noen ting over sjakkbrettet, som aldri vil bli gjort etter han av noen sjakkmester. Som å knuse noen av verdens beste sjakkspillere 6-0 og 6-0 i to strake matcher. Hvordan fikk han det til? I helga har Magnus knust verdenseliten i sjakk. Slik Bobby Fischer vant det første uoffisielle verdensmesterskapet i lynsjakk i Herceg-Novi i 1970 - slik vant Magnus lynsjakken i Grand Chess Tour i Leuven- med over 80% score! Fischer scoret 19 av 22. Magnus scoret 14.5 av 18 etter å ha sikret seg litt på slutten av turneringen. Men begge vant med et forsprang på 4.5 poeng. Fischer på spillere som Tal, Korchnoi, Petrosian og Bronstein. Magnus på spillere som Giri, Vachier-Lagrave, Kramnik og Aronian. Det betyr at Fischer scoret drøyt 86%, mens Magnus scoret drøyt 80% mot et felt bestående av mange av de beste i verden i lynsjakk.

Magnus sin lynsjakkprestasjon i Leuven er så vidt jeg kan forstå, uten sammenligning for øvrig, det beste Magnus har gjort i lynsjakk. Bare lynsjakken i Norway Chess var i samme klasse - men der var det mye færre runder. Magnus storspilte til tider på siste spilledag og det lekre springerofferet mot Jobava på f6, det hissige angrepet på Vachier-Lagrave sin kongestilling og det lekne dronningofferet mot Ian Nepomniachtchi var krydderet i sjakken til Magnus som fikk meg til å innse at Magnus nå har funnet det han lette etter - nemlig gleden ved å spille sjakk. Da jeg oppsummerte Magnus sin nedtur den siste tiden hos Sjakkfantomet var jeg klar på noen få ting. At han måtte finne gleden ved sjakkspillet tilbake, at det å variere serven og servemottaket var et gode og at det å øke ubalansen og kompleksitetsgraden i spillet var et pluss for verdens beste sjakkspiller i kampen mot de andre. Og hva ser vi i Grand Chess Tour Leuven? Magnus koste seg, var avslappet og nøt spillet hele veien. Det var en fryd å se på! At Magnus spiller 1.d4 i stadig flere partier, at han varierer med 1.e4 mot spesiell motstand, men særlig at symmetrien brytes tidlig og at Magnus ikke er redd en økt kompleksitetsgrad setter vi pris på. Mot Vachier-Lagrave skjønte han sågar at han aldri kunne se seg tilbake etter å ha brent flere broer i åpningen - han pøste bare på som en ekte Mikhail Tal og til slutt vant Magnus i stor stil.

Det er ikke bare publikumsvennlig å se en slik storslått sjakk der en tror Mikhail Tal har gjenoppstått i det ene partiet, mens Spassky briljerer i det andre og så kommer Smyslov jammen på besøk med sin harmoni og renhet mens Bent Larsen får seg en dans eller to på sjakkbrettet han også. Det er effektivt også. Det er dette som kalles universell sjakk, det er slik vi vil se Magnus og det er slik Magnus egentlig ønsker å spille. I hvert fall var han hissig på å stadfeste at han var en universell sjakkspiller i sin tid - og de spiller ikke bare byttedronning-leken. Magnus sin idérikdom, hans evne til å variere spillet etter stillingens krav og hans posisjonsfølelse er vanskelig å venne seg til. Han blir uforutsigbar, han blir hardtspillende og han blir fryktet av konkurrentene. Det liker vi.

I musikalen Chess synger en av karakterene, Molokov: "The man is utterly mad - you're playing a lunatic!", hvorpå russeren repliserer: "That's the problem. He's a brilliant lunatic and you can't tell which way he'll jump - like his game he's impossible to analyse- you can't dissect him, predict him - which of course means he's not a lunatic at all." Jeg elsker de strofene. De er så enkle, men samtidig så dype at de burde være pensum for enhver sjakkspiller som har tapt i under 20 trekk i yndlingsvarianten sin som de har spilt 100 ganger før. Pensum for de forutsigbare, men også for de som ønsker å bruke styrken sin over sjakkbrettet til å spille selv og der er Magnus Carlsen genial. Han er flinkere enn noen andre i verdenstoppen til å skape et originalt spill med sjanser i, og han vet på sitt beste å ikke bare utnytte egen spillestyrke, men å også å utnytte sine motstanderes svakheter. Det siste tror jeg han kan bli enda bedre på - og dette var Kasparov og Fischers store styrker. De kledde av motstanderne og lot de stå der i keiserens nye klær. Magnus vant forøvrig ikke bare lynsjakken. Han vant hele Leuven Grand Chess Tour - mer om det kan du lese i ukas Sjakkfantomet.

 

Her er en smakebit fra Magnus sitt romantiske spill mot Vachier-Lagrave:

Publisert Kategorier Sjakkspalte

Om Admin

Sven Wisløff Nilssen er født i Oslo i 1969, men bor nå i Tromsø. Han ble visejuniornorgesmester i brettsjakk 1989. Norgesmester i postsjakk 1995. Har vært to ganger deltaker i eliteklassen både i brettsjakk og postsjakk. I dag en avdanket sjakkspiller med fortsatt lidenskap for spillet.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *