Måned: juli 2017

Så ble det ikke hallelujastemning og dansing på bordet for de norske sjakktoppene i siste runde av Nordens største åpne sjakkturnering i Helsingør. Simen Agdestein måtte bite i gresset mot Nigel Short og selv med en god start på partiet var han sjanseløs når det dro seg til i midtspillet. Short ble for sterk. Da gikk det bedre med Frode Urkedal som spilte en saklig og sterk hvitremis mot Alexander Motylev (2680) i sisterunden og remis ble det også på Jon Ludvig Hammer med de svarte brikkene mot IM Delorme Axel (2518) fra Frankrike. Dermed ble det ikke noe stort resultat på Hammer og Agdestein som begge trolig vil tape noen få ratingpoeng. Agdestein ble til slutt nr. 15 med 7.5 av 10, mens Hammer tok 11. plassen med sine 7.5 og bedre kvalitet enn Simen. GM Urkedal tok kongetittelen blant de norske i Helsingør som beste nordmann med sin 10.plass og han hadde da også klart høyest prestasjonsrating med 2646, og han vil ta et lite jafs med elopoeng. Gratulerer Frode Urkedal!

Det er alltid mange enkeltprestasjoner å ta tak i etter en slik storturnering med over 100 norske deltakere på startstreken. IM Kristian Stuvik Holm sin nedspilling av Johann Hjartarson i sisterunden må nevnes. I et ellevilt bukkeritt vant han over nordensmesteren og Stuvik Holm endte på en finfin 20.plass med 7.5 poeng og en 2500+ prestasjon. På 7 poeng finner vi folk som IM Nicolai Getz (32), FM Johannes Haug (32) og FM Benjamin Haldorsen (37) og FM Anders Hobber (43) og av disse hadde Getz med 2439 og Haldorsen med 2415 høyest prestasjonsratinger. Vi merker oss også at bloggern Joachim Solberg hadde en god turnering med 6.5 poeng og 2320 i prestasjonsrating. Nordensmester Johann Hjartarson havnet forøvrig helt nede på 55. plass etter å ha avgitt blant annet remiser mot Vestby-Ellingsen og Petter Fossan i tillegg til tapet mot IM Stuvik Holm.

De unge norske spillerne imponerte meg mest i denne turneringa. Nevnes må Gunnar Lund som avsluttet med en fin remis mot FM Petter Fossan og dermed fikk han en prestasjonsrating på 2295 - sterkt av 15 år gamle Lund som Gunnar vant sin ratingklasse fra 2001-2100. Her merker vi oss at Christian Grunekjøn fra Tromsø gjorde en fin figur med sin tredjeplass. Norge fikk også vinneren i ratingklassen 1701-1800 der Børge Svanholm svingte seg til topps, og i 1501-1700 der søskenparet Alisha Shehzad og Shazil Shehzad tok de to første plassene. Den 11 år gamle Nordstrandspilleren Eivind Grunt Kreken vant ratingruppen under 1500 og her vakte brødrene Aasen fra Haukås i Bergen stor oppsikt. To av de tre sjakkspillende brødrene tok likegodt 2.plassen og 3.plassen i gruppen under 1500 i rating - og de vakte stor oppsikt på grunn av alderen sin. Joakim Aasen på andreplass er 10 år gammel og Alexander Aasen på tredjeplass er kun 7 år gammel! Nye store sjakksønner skal altså sette Bergen på sjakk-kartet en gang for alle.

Jobava Baadur vant skjønnhetspremie for sitt utsøkte spill i 5. runde:

Nu kjør vi! Simen Agdestein er virkelig på hugget under avslutningen av Xtracon Chess Open 2017. Han smelte til med sin tredje strake seier i niende runde, og er nå oppe på tredjeplassen i turneringa, slik at alt kan skje i siste runde på søndag. Der får vi et av de legendariske sjakkoppgjørene. Norges sjakkess fra 90-tallet mot England sitt sjakkess fra samme tid! De møtte hverandre i en rekke oppgjør som det fortsatt går gjetord om rundt 1900 - og Simen trakk til slutt det lengste strået og har 2-1 på Short i avgjorte klassiske partier. Sist gang de møttes var i 2008 i sjakk-OL i Dresden der Simen trakk opp en Dragevariant av hatten - i beste Magnus-stil! Han fikk fint spill der, selv om det endte med remis, og i Helsingør vil nok Simen gjøre noe av det samme - ta opp en kanin av hatten og unngå sitt kjære, franske forsvar som Short er ekspert på med begge farger. Det har forresten vært en viss turbulens mellom de to herrer - de har rett og slett ikke snakket så pent om hverandre opp gjennom årene. La oss håpe at kontroversen blir parkert over sjakkbrettet i morgen - og at den beste nordmannen vinner!

Simen sin flotte seier over GM Tiger Hillarp Persson i åttende runde førte han opp på en slags firedelt andreplass med 7.5 av 9 - et halvt poeng foran et kobbel som jager bak med 7 poeng. Blant disse jakthundene, som kommer løpende i spann, er både GM Jon Ludvig Hammer og GM Frode Urkedal som begge remiserte og som begge dermed står på 7 av 9. Urkedal har best grunn til å være fornøyd med akkurat det - han spilte en sterk svartremis mot nevnte Nigel Short, og selv om min datamaskin blinket ca. 4.5 i pluss for Short fantes det remisvarianter basert på et kjent tema med bonde og offiser under mot K+ L som gjorde at stillingen fremdeles var remis… Hammer spilte for øvrig en slapp hvitremis mot italienske GM Daniele Vocaturo (2592). Hammer og Urkedal ligger på henholdsvis 9. og 10. plass og det er lov å håpe på hele 3 nordmenn blant de 10 beste! Det vil være stort for vi har kun tre stormestre på startstreken! Til sammenligning er beste svenske, GM Jonny Hector, nr. 26... Det gror virkelig i norsk sjakk! Jeg vil også berømme IM Nicolai Getz som ligger på en flott 17. plass med 7 poeng og en prestasjonrating på hele 2477. Nicolai har like mange poeng som Hammer og Urkis og kan i prinsippet passere dem i siste runde med seier over danskenes stormester Mads Andersen. Det blir ikke lett for Mads Andersen er regjerende Danmarksmester i sjakk.

Fremtiden tilhører barna sies det så fint og norske Aksel Bu Kvaløy på snart 9 år smelte til med nok en seier og er nå oppe på pene 50% - hvor vil den ville ferden ende? Ellers er turneringen i Helsingør fylt til randen av gamle sjakkhelter: Jeg nevner i fleng: GM Alexander Motylev som delte førsteplassen med Magnus Carlsen i Wijk aan Zee sin B-klasse i 2006. Superforfatteren GM Ivan Sokolov, legenden Jan Timman som har vært nr. 3 i verden(!), Shirov sin gamle venn og sparringspartner GM Alexander Shabalov, GM Johann Hjartarson, som er regjerende nordisk mester og som i sin tid slo Viktor Korchnoi i en berømt kvartfinale i kandidatturneringen og angrepsfenomenet GM Tiger Hillarp Persson. I dette storfine selskapet hevder altså GM Simen Agdestein seg kjempebra og Hammer, Urkedal og Getz kan med en flott avslutning gjøre oss alle stolte. Det er deilig å være norsk i Danmark!

Er det ikke befriende å vite at kaotiske partier spilles selv på GM-nivå? Se selv:

Jon Ludvig Hammer er beste nordmann i Danmark med sin flotte fjerdeplass etter 8 av de 10 rundene som spilles i Helsingør. Jon Ludvig spilte en svart-remis mot formsterke Urkedal i avbyttevarianten i dronninggambit og det var Hammer som hadde best sjanser underveis i et langt sluttspill der Urkedal aldri var virkelig truet. Dermed ligger Urkedal på en syvendeplass - begge de to stormestrene har 6.5 av 8 mulige poeng på en «flerdelt tredjeplass». Der ligger også vår alles Simen Agdestein, som har slått knallhardt tilbake i de to siste rundene, med flotte seire mot svakere motstand, og Simen er igjen oppe og snuser på tetsjiktet med sin 13. plass. Totalt kjemper 16 spillere om de tre pallplassene - og alle disse har 6.5 eller bedre. De to beste er Baadur Jobava på 7.5 og Sunilduth Lyna Narayanan 7 poeng. Den 19 år gamle indiske stormesteren Narayanan (2564) er en tidligere indisk juniormester som ble Indias 41. stormester i sjakk i 2015 - men ellers er han et relativt ubeskrevet blad. Da er indiske Krishnan Sasikiran (2688) på tredjeplass et mer beskrevet blad som vi kjenner igjen fra mange olympiader for India og en farlig konkurrent for alle i toppen.

Den store favoritten nå er Baadur Joabava (2714) fra Georgia som har kanonscoren 7.5 av 8! Den andrerangerte publikumsspilleren nedla selveste Nigel Short (2688), etter alle kunstens regler i toppoppgjøret, og har storspilt i Helsingør. Det rapporteres at han flørter lekent med fotografen, er i praktslag og har det fortreffelig i Danmark. Det samme har den norske kontingenten det og de tre nevnte musketere - stormestrene våre på 6.5 av 8- imponerer meg. Men når to runder gjenstår i Helsingør - så er det mange flere strålende norske prestasjoner ute og går. IM Nicolai Getz, IM Kristian Stuvik Holm, FM Tor Fredrik Kaasen, Joachim Solberg og Gunnar Lund har alle 6 av 8 - livet leker i Danmark! Bloggeren Joachim Solberg har virkelig fått fart på brikkene i de siste fire rundene der han har sopt in chips på bordet og sitter igjen med 3.5 av 4 mulige. Pent, Joachim.

Bronsevinneren fra Junior-NM hadde 1800 i norsk rating for kort tid siden. Så eksploderte det hele. Han var med på å vinne NM for ungdomsskolelag, vant kl 1. i NNM og smelte til med et kanonresultat på 2250+ under Sveins Minneturnering. Det går på skinner for Tromsø sin Gunnar Lund for tiden og i åttende runde tok han sitt livs første IM-skalp. Slå den du! Offer ble den sterke IM'en Johan Sebastian Christiansen som virkelig fikk kjørt seg så han ble svimmel. Gunnar Lund (2051) har så langt en 2332-prestasjon og klubbkompis Mads Vestby-Ellingsen har 5.5 og prestasjonsrating på 2326. Det gror i nordnorsk sjakk. De unge spillerne imponerer stort i Danmark. Det 7 år gamle norske fremtidshåpet Alexander Aasen fra Bergen er et ubeskrevet blad nasjonalt - og han spiller så vidt jeg forstår sin første internasjonale turnering i Danmark. Så langt har han 4 av 8 mulige og en prestasjonsrating på hele 1821 – etter å ha slått to relativt sterke spillere! Snart 9 år gamle Aksel Bu Kvaløy har 3.5 av 8 mot enda sterkere motstand og en 1905-prestasjon. Det gror i norsk sjakk som aldri før! Kan noen være vennlig å hente frem elogressklipperen før det går over alle støvleskaft?

Vi ser Baadur Jobava spille opp til dans mot tidligere VM-finalist Nigel Short:

I 10 år har jeg skrevet bloggen Sjakkfantomet på godt og vondt - mest på godt. Hvorfor skrive om du ikke bare har hatt glede av spør du kanskje? Fordi jeg underveis har mistet både min søster og min mor i kreft og Sjakkfantomet har fungert som en slags redningsplanke på mørke kvelder... Vi trenger alle en fyrlykt i livene våre – som lyser opp og viser kurs fremover. Når jeg mistet min naturlige lykt ble Sjakkfantomet for en slags fyrlykt da drømmen min har vært å få utgitt noen bøker, og ellers selvsagt å få gitt tankene næring i studer som har vært mørke etter de to dødsfallene. Sjakk gir meg både næring og lys i livet, og bloggen har derfor vært skrevet mer for selvhjelp, enn for å glede er jeg redd. Den har inneholdt sterke meninger i skjønn forening med faktaopplysninger, dype analyser og historier rundt sjakken og jeg har gledet meg over å skrive det jeg har gjort. Samtidig har Sjakkfantomet hatt noe mer å by på enn akkurat dette. Den har forhåpentligvis hatt en X-faktor - som du kanskje ikke helt har klart å identifisere så langt - og der jeg ikke skal røpe mer enn det som står i neste avsnitt. At bloggen er relativt dyp, og mer gjennomtenkt, og dermed mer tidkrevende, enn det de fleste intuitivt vil tro - vet nok alle sterke sjakkspillere som har fulgt med på bloggen. Da jeg fortalte en venn nylig at jeg hadde brukt over 7 timer på siste utgave av Sjakkfantomet - og ikke visste om jeg gadd lenger - sa han noe slikt som: "Jammen, Sven - det ser så lekende lett ut når du skriver for oss at jeg trodde det ble skrevet i en håndvending". Det ligger noe der - det skal være lett og vanskelig på en og samme tid. Lett å forstå – men vanskelig å skape.

Mens Bergenssjakk referer til det som skjer, og Matt og Patt kommenterer hvordan det skjer - har Sjakkfantomet likt å gå enda litt dypere for å se på hvorfor det skjer. Hva som skjer kan du nemlig lese om på de fleste andre steder, og da er det ikke helt min greie å gå de andre i næringen. Til det trenger du ikke Sjakkfantomets hjelp. Bloggen har i stedet tatt for seg spørsmålene om hvorfor det skjer - og hva vi kan lære av det? X-faktoren er altså pedagogikkens hvorfor!? Der andre svarer på hva som skjer, og hvordan det skjer - søker Sjakkfantomet en dypere mening i det som skjer - og forsøker å finne en slags sannhet bak det som skjer på ulike plan. Slik kan forhåpentligvis alle sjakkspillere identifisere seg med noe av det som står skrevet på sitt plan. Har du lest bloggen Sjakkfantomet skjønner du nok hva jeg sikter til, og har du noen gang fått en aha-opplevelse innen sjakken rike fra Sjakkfantomet - så har jeg lyktes med det 10 år gamle prosjektet. Riktignok har jeg mest skrevet for egen vinnings skyld. Hovedmotivasjonen har vært å tenke på noe positivt på sene kvelder etter sorgen fra min nå avdøde søster og mor som døde i kreft. Et sted i prosessen begynte jeg også å skrive for deg som leser nå, og jeg har prøvd å nå inn til alle mine fine lesere på bloggen Sjakkfantomet som har blitt svært så populær i forhold til det jeg forventet meg. Kanskje har jeg lyktes med å nå inn til akkurat deg også? Da har jeg lyktes med noe! Det er håpet og husk at det går an å bla tilbake i gamle spalter, for å få ny glede ut av dem.

10 år er lang tid og i siste Sjakkfantomet (ute på fredag) går jeg gjennom 10 innlegg fra de siste 10 årene. Det er lang tid og bloggen har inneholdt alt fra intervjuer med Magnus Carlsen, Jon Ludvig Hammer og Sigurd Rushfeldt til egen mimring om fortida, nåtida og mine visjoner for fremtida. Men mest av alt har bloggen handlet om Magnus Carlsen, hans sjakk om det han har å bidra med. Nylig fikk jeg en fanpost fra en sjakkelsker som hadde stor tro på meg. Det var selvsagt smigrende, og da han skrev "Jeg har en idé til en bok som du sannsynligvis er den eneste som kan skrive på en god måte" - og idéen på mange måter sammentreff med det bokprosjektet jeg har gående - så undret jeg meg på om det ikke var på tide å legge bloggen ned, og å skrive boken ferdig i stedet. Det er en tid for alt - og selv om jeg ikke endelig har bestemt meg for om det er mulighet å starte opp på nytt domene, som jeg selv eier med WordPress, og la bloggen "Sjakkfantomet" få å leve videre der, så ser det ut til at det koster mer enn det smaker. Bloggen min heter altså Sjakkfantomet og du finner den her. Der kan du i lang tid fremover bla deg tilbake i gamle og gode saker fra en svunnen tid.

Mitt favorittrekk fra Sjakkfantomets tid er følgende:

Den norske sjakkvinden blåste som en god medvind i de første fem rundene av Xtracon Chess Open i Helsingør, men den ble til en lett motvind i sjette runde der "Team Norge" kun scoret 2 av 7 på toppbordene i denne runden. Det satt nemlig hele 7 nordmenn på de 20 øverste bordene, som alle spilte mot hver sin utlending i toppen av turneringa i sjette runde. Det ble en svart dag for de fleste av våre, og litt av skylda for akkurat det skal nok de svarte brikkene ha. Ja, for i sjakk er det slik at hvit vinner ca. 55% av partiene - og i åpne turneringer er prosenten faktisk litt høyere blant stormestre som presser hardt med hvit. De 7 nordmennene som kjempet i toppen var GM Frode Urkedal, GM Agdestein, GM Hammer, IM Christiansen, FM Kaasen, FM Haldorsen og FM Tryggestad. Urkedal så ut som en klar vinner i sluttspillet, og jeg hadde innkassert seieren da han feilet på slutten, og det endte altså med remis. Ikke bare, bare å få remis for Urkedal - som virkelig imponerer i Helsingør - og med sin svartremis mot sterk motstand - har han gjort en fabelaktig innsats så langt. Klarer han å se bort fra det tapte halvpoenget, og nullstille seg, kan dette virkelig bli gull. Agdestein bukker seg fullstendig bort med en forfeilet plan i en interessant stilling, og dermed ble det et kontant nederlag. GM Hammer spilte et turbulent oppgjør, der han tok de beste avgjørelsene når sluttspillet nærmet seg, og etter en stygg tabbe i trekk 27 fra motstanderen, kunne er år Hammer spille sluttspillet hjem med stø hånd.

Lynsjakkfenomenet IM Johan-Sebastian Christiansen fikk bank av GM Daniele Vocaturo, som svart i en forfeilet engelsk åpning. Svarts stilling gikk av skinnene tidlig, han fikk aldri rokert slik at Vocaturo rocket hardt og rått foran svarts kongestilling før Christiansen måtte kaste håndkleet inn. Også den 15 år gamle FM Tor Fredrik Kassen fikk det tøft og det var da også ventet siden Aleksander Motylev, en av Karjakins trenere gjennom mange år, satt på den andre siden av brettet. Det ble spill mot ett mål - Tor Fredrik sitt og han kom aldri inn på banen og fikk noe eget spill. Den talentfulle Bergensjunioren Benjamin Haldorsen fikk det også tøft mot GM Sergey Grigoriants, og så ut til å gå rett ned, da stormesteren feilet stygt slik at Bergensgutten berget et noe heldig halvpoeng. FM Tryggestad tapte, det samme gjorde forøvrig Mads Vestby-Ellingsen som hadde gjort det så bra i de første fire rundene der han tok 3.5 av 4. Både Kaasen, Tryggestad og Vestby-Ellingsen tilhører den gyldne 2002-årgangen som har fremtiden for sine føtter.

Det er nå kun 7 mann med 5.5 av 6 i turneringen - og en av dem er altså nordmannen Frode Urkedal, som ligger på andreplass bak GM Nigel Short! Short virker veldig seriøs og det kan virke som han tar turneringen i Helsingør på det fulleste alvor rent sjakkliglig. På tredjeplass finner vi GM Daniele Vocaturo (2592), og så følger GM Marin Bosiocic (2616), GM Jobava Baadur (2714), GM Krishnan Sasikiran (2688) og overraskelsesmannen Eric Rosen (2369) fra USA, som slo Simen med rått angrepsspill. Hammer har best kvalitet av de mange spillerne på 5 poeng og han er tapsfri. Hammer møter GM Jonny Hector i syvende runde - en svensk angrepshelt som fikk mye bank under SM - men som har snudd de dårlige resultatene sine så langt - men kan han virkelig stagge Hammer med de svarte brikkene? Andre norske spillere høyt oppe er GM GM Simen Agdestein 4.5 (25), IM Nicolai Getz 4.5 (27), IM Johan Sebastian Christiansen 4.5 (30), IM Stuvik Holm 4.5 (36), FM Benjamin Haldorsen 4.5 (40), GM Anders Hobber 4.5 (41), FM Lucas Ranaldi 4.5 (48) og FM Eivind Olav Risting 4.5 (51). Det gjenstår nå fire runder i Helsingør - hvem av de norske vil stå distansen helt ut?

Simen Agdestein prøvde seg på en BlitzKrieg som slo kontra:

Jeg elsker åpne turneringer der en må få en høy poengsum for å vinne hele sulamitten. Det gjør noe med spillerne og det gjør både turneringer og partier mer interessante når begge parter spiller på vinst for start for å oppnå resultater. Motstykke er selvsagt lukkende turneringer som Dortmund, med få runder der spillerne kjenner hverandre ut og inn og der begge vet at ett tap koster alt. Partene er da ofte fornød med et halvpoeng. Jeg tror egentlig at det har skjedd en mentalitetsendring på 20 år innen sjakken. For 20 år siden var det Kasparov som tronet på topp og når Kasparov satte premissene ble det kampsjakk som var datidens melodi. Da var det ikke godt nok med et halvpoeng rett og slett - du måtte si at du hadde kjempet for å få kudos etter et parti. I dag er det ikke nødvendigvis slik, redselen for å gjøre feil synes større enn lysten til å vinne hos mange - og da er en inne på Ulf Andersson sporet. En sterk svensk stormester på 70- og 80-tallet hadde nesten alt, men som manglet fightergenet, og derfor blir husket for sine mange remiser. Men blant de beste i åpne turneringer om sommeren - da proffer og amatører begge deltar og kjemper om heder og ære - blir det også i da mest kampsjakk og det liker vi.

I Helsingør spilles Xtracon Chess Open i disse dager og den nye generasjonen av norske spillere slår godt i fra seg og jammen gjør ikke gode gamle Simen Agdestein det også! Agdestein er som en god, gammel årgangsvin som blir bedre og bedre med årene. I hvert fall liker vi å tenke det slik. Frode Urkdal var oppe på toppbordet i femte runde mot Ivan Sokolov - som kom sent til runden, og Urkedal fikk det lett. Veldig lett faktisk - selv om avslutningen var pen nok. Uansett er det gjevt å ha skalpen til GM Ivan Sokolov i beltet sammen med skalpen til Vassily Ivanchuk som Urkedal tok under sjakk-OL i Tromsø i 2014. Folkens - det betyr at Urkedal ligger på en todelt førsteplass blant 433 deltakere når turneringen er halvspilt! Forbløffende bra og veldig morsomt. Simen Agdestein har et halvt poeng mindre - men er nok fort en hetere seierskandidat da han har et høyere toppgir når de virkelig store kanonene skal overvinnes i de siste rundene. Simen har 4.5 av 5, etter at han slo IM Kristian Stuvik Holm med de hvite brikkene i fjerde runde, der Jon Ludvig Hammer måtte nøye seg med remis mot klubbkamerat Nicolai Getz fra OSS med hvit. Hammer har følgelig 4 poeng og det har også flere andre norske spillere. IM Johan Sebastian Christiansen har også 4.5 av 5 - men bortsett fra den sterke stormesteren Alexander Motylev har ikke Christiansen møtt all verdens motstand enda. Det er herfra og inn Xtracon Chess Open 2017 skal avgjøres og det blir spennende å se om Urkedal og Agdestein holder stand mot folk som Nigel Short (2688), Nikita Vitiugov (2724), Baadur Jobava (2714) og Kirshnan Sasikiran (2688) mot slutten av turneringa - kanskje er det mer realistisk å tro på sterke Hammers sjanser, med sitt høye topp-gir og gode stamina, kan han få til mye mot slutten.

Det er mange unge norske håp som glitrer i en slik turnering og nevnes må den gylne 2002-årgangen i norsk sjakk. Den kan sammenlignes med gullstandarden vi har i norsk sjakk - 1990-årgangen som fostret store sønner som GM Magnus Carlsen, GM Jon Ludvig Hammer, IM Joachim Thomassen og FM Espen Forså. Riktignok er 1000-års barnet Magnus Carlsen så sjeldent at vi ikke kan forvente å se et slikt talent i norsk sjakk nok en gang - men i 2002-årgangen finner vi mye gull som kan bli støpt om til store mestre og stormestre med tid og stunder. De to største kanonene på dekk har i en årrekke vært Tor Fredrik Kaasen (2409) og Andreas Tryggestad (2324) som begge har sterke 4/5 mulige i Danmark - og de kjemper dermed høyt oppe. Det gjør også Mads Vestby Ellingsen som er født helt i slutten av 2002, og som tar sprang oppover ratingstigen for tiden og ingen vet riktig hvor det vil ende. Videre har vi Alta sin Kadettnorgesmester André Nielsen, Nordstrands Daniel Nordquelle og Tromsø sin Gunnar Lund som alle tre også er født i 2002 - og som presterer godt over 2200 i gode stunder. Det gror i norsk sjakk, og i kjølvannet av Magnus Carlsen, vil vi få mange nye tittelholdere i årene som kommer.

Vi skal se Frode Urkedal briljere på førstebord mot GM Ivan Sokolov:

Xtracon Chess Open 2017 må være en av verdens aller beste sjakkturneringer. Her møtes spillere fra alle verdenshjørner selv om Europa er sterk overrepresentert, som seg hør og bør i et spill som europeere har dominert siden den spanske presten Ruy Lopez levde på 1500-tallet og populariserte spillet. Xtracon Chess Open het tidligere Politiken Cup og startet opp allerede i 1979 og storheter som har vunnet denne prestisjetunge turneringa er blant annet Vassily Smyslov og Viktor Korchnoi. Eneste nordmann som har vært med helt i toppen av tabellen er Jon Ludvig Hammer som tok en meget imponerende tredjeplass i 2015 - på samme poengsum som vinneren Marcus Ragger og toeren Liviu Dieter Nisipeanu. I år er Jon Ludvig Hammer tilbake i Helsingør sammen med blant annet GM Simen Agdestein og GM Frode Urkedal, som er de to andre norske stormestrene i startfeltet på 433 deltakere.

Nordens største åpne turneringer drar både verdenstopper som GM Nikita Vitiugov (2724) og GM Baadur Jobava (2714) og sjakklegender som GM Nigel Short (2688), Jan Timman (2578) og Johan Hjartarson (2541). De to siste har alle passert middagshøyden - men spesielt Nigel Short er fortsatt svært slagkraftig og han er da også verdens beste spiller over 50 år som fortsatt er aktiv. I den store kampen av spillere fra øst til vest, fra nord til sør, fra gammel til ung og på alle rating-nivåer er det kun 7 mann som står øverst på tabellen etter 4 runder med full pott. En av dem er norsk og heter GM Frode Urkedal og han ligger på den peneste andreplassen du kan forestille deg. Ja, for ingen av de virkelig store stjernene har full pott, de andre på 4/4 er GM Jan-Christian Schroeder (2539), GM Ivan Saric (2543), GM Ivan Sokolov (2626), GM Marin Bosiocic (2616), GM Daniele Vocaturo (2592) og den nederlanske legenden GM Jan Timman. GM Simen Agdestein og GM Jon Ludvig Hammer finner vi på et halvt poengs avstand - sammen med blant annet nordmennene FM Petter Fossan, IM Johan-Sebastian Christiansen, Mads Vestby-Ellingsen og FM Johannes Haug som alle har 3.5 av 4. Det skal bli seks spennende avslutningsrunder i Helsingør.

Når fire runder er spilt finner vi altså Mads Vestby-Ellingsen på en høyst imponerende 28. plass med 3.5 av 4. Den fortsatt bare 14 år gamle Tromsøværingen ble i fjor Kadettnorgesmester og i vår har han tatt store steg ved blant annet å ta sølv i NNM og ved å lede Langnes skole til seier i NM for ungdomsskolelag. Mads vant i tillegg klasse 1 i årets Norges Grand Prix der han også tok hjem en superbonus. Sjakk er Mads sin store pasjon og i Helsingør har han virkelig blomstret og levert mye god sjakk. Han slo nemlig FM Haria Ravi (2417) med hvite brikker og remiserte så den regjerende nordiske mesteren Johan Hjartarson fra Island med de svarte brikkene i fjerde runde - etter å ha vært litt heldig i sluttspillet der stormesteren hadde seieren innen rekkevidde. I femte runde får Mads premien sin - spill mot nok en stormester - denne gang skal han opp mot GM Tiger Hillarp Persson, som er en stor angrepsspiller, og vi gleder oss! Mads sin sparringspartner, kompis og erkerival i Tromsø heter Gunnar Lund - og også Lund har rast oppover elo-ratingen de siste månedene. 15-åringen vant klasse 1 under NNM, han vant NM med Langnes for ungdomsskolelag og han smelte til med en kjempeprestasjon på 2250+ i Sveins Minneturnering 2017 før han tok bronsen under junior-NM i Stavanger. Dette er ekstraordinært fra en spiller som har en fossil norsk rating 1846, men som etter all sannsynlighet vil rase over 2200 i FIDE-elo før Kirsti Sparboe rekker å synge «En sommer er over»...

Vi ser Gunnar Lund by opp FM Anders Hobber til dans:

Årets Dortmundturnering ble ikke så velspilt og spennende som mange håpet på. Til det ble turneringen preget av for mange remiser og av at de to største favorittene sviktet litt. I fjor vant Maxime Vachier-Lagrave på 5.5 av 7 - i år spilte han innledningsvis hele 6 remis før han vant med svart i sin kjære sicilianer i siste runde. Vladimir Kramnik har vunnet Dortmund 10 ganger, men startet ved å gå på en mine mot den 22 år gamle overraskelsesmannen Vladimir Fedoseev som etter Dortmund er oppe på 2731 i elorating. Kramnik endte opp med å vinne sisterunden, etter mange remiser i underkant underveis, og kan nok ikke si seg fornøyd med Dortmund 2017 der han ikke imponerte slik han bruker i denne tyske storbyen. Den russiske kometen Vladimir Fedoseev tok andreplassen med 4 av 7 og han er en kommende stjerne det skal bli spennende å følge i World Cup der Vachier-Lagrave og Kramnik også er på plass og som begynner i september. GM Fedoseev vant retten til å spille i Dortmund gjennom å vinne årets sterke Aeroflot-turnering i Moskva - som kanskje er verdens sterkeste åpne turnering - med 7/9. Han bronsemedaljør i EM og er et spennende blad.

Den store vinneren ble Radoslaw Wojtaszek fra Polen som gikk tapsfri gjennom feltet og vant to fine seire og fort kunne vunnet mer. Han er først og fremst kjent for å være Anand sekundant siden 2008 da han kom inn som læregutt i teamet til Anand bare 21 år gammel. Wojtaszek hjalp Anand i hele 5 VM-matcher og har mye erfaring - også som hovedsekundant under VM i 2014 - og han lærte utvilsomt utrolig mye på de årene - og da han fikk sjansen i Wijk aan Zee i 2015 - slo han faktisk både Magnus Carlsen og verdenstoer Fabiano Caruana selv om han der måtte bite i det sure eple til slutt. Han endte nemlig på 5.5 av 13 og det ga en plass på bedre halvdel. Årets vinner av Dortmund er gift med den 6 år yngre russiske IM Alina Kashlinskaya og i Dortmund slo han Wang Yue og Nisipeanu med de hvite brikkene i Nimzoindisk for å sikre seg seieren.

Polen har en rik og lang sjakkhistorie det er verdt å dvele litt ved. Før andre verdenskrig hadde Polen et av verdens sterkeste landslag i sjakk og på de to toppbordene under sjakk-OL i Hamburg i 1930 der de tok gull - spilte ingen ringere enn Akiba Rubinstein og Savilly Tartakower på de to øverste bordene. De gjorde det med bravur! Rubinstein er den store sluttspillkunstneren som var verdensener i sjakk allerede før andre verdenskrig - men han fikk som kjent aldri sin VM-match mot Emanuel Lasker. Rubinstein vant 13 partier, spilte 4 remis og tapte ingen under dette sjakk- OL der han var Polens store spiller som sørget for OL-seier, og gullmedaljer, til den sterke sjakknasjonen. Polen tok i tillegg 3 sølvmedaljer og 2 bronsemedaljer i sjakk-OL før krigen da de var en maktfaktor i internasjonal sjakk, og de fostret også en ung Miguel Najdorf som endte opp i Argentina under andre verdenskrig, noe som ble hans andre hjemland. Etter krigen har Polen fostret mange sterke sjakkspiller - men ingen så store som før krigen! Trolig vil heller ikke Wojtaszek nå helt opp i topp-10 og forbli der over tid - selv om han er en himla god sjakkspiller – men ener i Polen er han og nå er han også inne blant topp-20 i verden!

Vi tar en titt på hvordan Wojtaszek i siste runde spilte hjem poenget sitt:

Det blåser et sjakkvind over landet vårt. Stadig yngre talenter slår seg opp og frem og imponerer en stor sjakknasjon - vi har noen av verdens beste juniorspillere og ser en på FIDE sin rangering over de 100 beste juniorspillerne under 20 år i verden har Norge hele 3 talenter inne på den lista. Det er GM Aryan Tari (2595) på 10. plass, GM‎-Elect Johan Salomon (2488) på 67. plass og IM Johan-Sebastian Christiansen (2471) på 89. plass. Vi er helt der oppe og Tari er kun 18 år gammel og har 2 år igjen i juniorklassen! Det gror i norsk sjakk. Ser vi lenger nedover årsklassene er det mange sterke navn som melder seg på i kampen om å bli stormestre i sjakk. 15 år gamle Tor Fredrik Kaasen (2409) er en åpenbar kandidat til den tittelen og vil nå langt - men noen av de mest spennende spillerne i norsk sjakk er enda yngre enn Kaasen og de kommer som et skudd denne sommeren...

I første runde av Xtracon Chess Open 2017 i Helsingør sør for København var det nemlig to unge nordmenn som imponerte meg mest. Den ene av dem detonerte den største bomben i første runde av Xtracon og partiet hans var da også ekstraordinært velspilt. Det er en fryd å spille gjennom partiene til den unge Stavangerspilleren Aksel Bu Kvaløy og tankene til en sjakkelsker går tilbake i tid til Paul Morphy og Jose Raul Capablanca sin tid da sjakken virket så enkel. Brikkene ut til gode felter, spille opp en overveldende stilling og sac, sac - mate! Bu Kvaløy fyller først 9 år i august og likevel spiller han ofte noen perler som gjør inntrykk på en gammel sirkushest som meg som har vært ute en vinterdag før - for ikke å snakke om en sommerkveld med vidunderlig sjakk… Ja, for sjakken Bu Kvaløy leverte mot en FM på hele 2332 i første runde av Xtracon Open var vidunderlig vakkert og selvsagt får han dagens diagram her i Sjakkspalta.

Et annet stort talent er Afras Mansoor fra Søråshøgda der ildsjel Ole Valaker har nedlagt utallige arbeidstimer for å skape gull av gråstein. Han har skapt et stort og fint skolesjakkmiljø på Søråshøgda ut av intet og i dag har klubben Norges sterkeste barneskolelag. Det er morsomt at det gror utenfor Oslo-gryta og det er morsomt når hardt arbeid slår mynt av seg. 13 år gamle Afras Mansoor spilte mot Simen Agdestein i første runde av Xtracon der Jon Ludvig Hammer er sjette rangert og Simen Agdestein er tiende rangert. Simen vant selvsagt mot unge Mansoor - men ikke uten å kjempe som en tiger og ta seieren i et tårnsluttspill som en stund objektivt sett var remis. Mansoor gikk i dette partiet i Max Euwe sine fotspor og Simen fulgte Bobby Fischer sine fra det berømte partiet Fischer - Euwe, Leipzig-OL 1960 der Fischer spilte et virkelig lærebokparti i Caro Kann. At de unge i dag kan mye teori er en ting - men det er artig å se at de også spiller god sjakk når de står på egne ben. Vi krysser fingre for Bu Kvaløy og Mansoor i resten av Xtracon Chess Open - dette blir bra!

Vi ser Aksel Bu Kvaløy imponere med hvit:

Bobby Fischer henger på veggen over skrivebordet mitt og ser ned på meg når jeg jobber med sjakk. Nederst på bildet står Bobby Fischer siste ord - om livet selv... På bildet utstråler Fischer arbeidslyst og seriøsitet der han henger. Dette var en kar som virkelig jobbet med sjakken - for hardt arbeid adlet Bobby Fischer! Derfor er det helt på sin plass å ha verdens største sjakkspiller hengende over pulten sin i en liten arbeidskrok i Sjakkfantomet hule. Fischer er utvilsomt den aller største og han viste det gjennom å sette større og mer markante spor i sjakkhistoriens enn noen annen spiller har gjort til dags dato. Hva skal vi si om en mann som tok opp kampen mot et helt sjakkhegemoni alene for så å overvinne det? Det kom et paradigmeskifte i sjakkhistorien som vi aldri har sett maken til i 1972 - og plutselig fikk vi en oppblomstring for sjakken i vesten som har vart frem til i dag. Større kan det ikke bli. Det Fischer fikk til i årene 1970-72 er uten sidestykke sjakkens vakreste fortelling. En fortelling som er forsøkt gjenfortalt 1001 ganger - men som i et sant eventyr - overgår virkeligheten alle gjenfortellingene. Ingen har nemlig helt klart å fortelle hele den sanne historien om gutten fra Brooklyn i New York, som endte opp i lille Reykjavik der han gjorde sitt aller siste "sjakktrekk" i 2008 ved å få puste fredfullt ut og endte opp på en liten, stille kirkegård i Selfoss, langt borte fra alle som var ute etter pengene hans og det som verre var. Han var da rik på penger, opplevelser og berømmelse - men fattig på de virkelig viktige tingene som alle menneske søker etter et langt liv. Mentalt var Bobby på bristepunktet, og uten stabilitet, harmoni og mye menneskelig varme rundt seg hadde Fischer et vondt liv på slutten. Han var rett og slett syk, ensom og nærmest forlatt da han forlot denne verden med de bevingede ord: "Nothing is so healing as the human touch".

Fischer scoret 187 på en IQ-test på renommerte Erasmus Hall High School og var et geni i gigant-klassen. Han kunne blitt hva som helst innenfor det intellektuelle landskapet om skjebnen hadde ville det annerledes - men sjakken tok han og preget hans liv. Lille Bobby sitt liv startet tragisk uten en nærværende far og han vokste opp sammen med søsteren og moren. De to barna fikk i oppveksten i store perioder seile sin egen sjø - og Fischer viet seg til sjakken alt som 6-åring. Slik jeg ser det brukte Fischer sjakken som terapi mot en virkelighet som ble for tøff for han uten en far og med en mor som hadde store problemer. Det endte opp i en slags tragedie etter 1972 da han ble verdensmester - etter dette innhentet virkeligheten til slutt hans flukt. Den dagen han la sjakken på hylla, og ikke hadde noe nytt å fylle tiden sin med, fant frykten og de paranoide-tankene sin næring i tomrommet sjakken etterlot. Det gikk nedover med Bobby utover 70- og 80-tallet, og da han i 1992 overprøvde amerikanske myndigheter, og valgte å spille en oppvisnings-match i krigsrammede Jugoslavia - var helvete løs for den berømte, og etter hvert beryktede, sjakkspilleren. Dette ga selvsagt ny næring til de gamle paranoide tankene Fischer allerede slet med - han var blant annet antisemittisk - og Fischer ble mer og mer en parentes i det gode selskap. Det hele toppet seg i 2001 da Fischer uttrykte ting som slett ikke egner seg på trykk - etter angrepet på World Trade Center. Han frydet seg rett og slett over det som hadde skjedd - og med TV-bilder av et Fischer-bilde - og stemmen til en forstyrret mann - fikk Fischer sitt renommé seg en total knekk. Fischer var på denne tiden en herjet sjel, og da han ble arrestert i Japan i 2005 fryktet vel de fleste sjakkspillere, som fortsatt hadde et hjerte for sjakkspilleren Bobby, at det nå kom til å skje ting med Fischer som ville bli stygge. Det rørende, for de som kun hyller Fischer for hans sjakk og som har medlidenhet ovenfor sykdommen han utviklet, var at sjakkmiljøet på Island valgte å spille det storpolitiske "sluttspillet" på Bobby Fischer sine vegne. På elegant vis fant de en mulighet i lovverket som ga Fischer en slags klarering til en "hjemreise til Reykjavik" i 2006 der han symbolsk nok døde 64 år gammel den 17. januar 2008.

Mellom disse to ytterpunktene i Fischer sitt liv - barndommen og alderdommen -  åpninga og sluttspillet i sjakk - var det et heidundrende midtspill som Fischer spilte på eminent vis i mange år. Hans slående intelligens ble hans våpen og da Fischer vokse opp i USA på 50-tallet, der den lille Bobby ble et slags kultfenomen - bare 13 år gammel - da han spilte "Århundrets parti" i 1956 mot Donald Byrne. Han ble et av mange symboler på den amerikanske drømmen. En fri mann som skulle knuse Sovjet nærmest alene. Alt som tenåring levde den drømmen i Fischer sitt sinn, og han ble bedre og bedre og 16 år gammel kunne han leve av å spille store turneringer krydret ved det å spille oppvisnings-matcher eller simultansjakk over hele USA. Han tok konsekvensen av dette og sluttet på High School. Etter å ha vunnet det amerikanske mesterskapet en rekke ganger, og yppet seg mot resten av verdenseliten i sjakk ved flere anledninger før fylte 17 år. Fischer var alt blitt et begrep. Ja, allerede som 16 åring slo Bobby Fischer den tidligere verdensmesteren Vassily Smyslov i kandidatturneringen 1959 - det er suverent. Jeg har aldri sett maken til sjakk fra en 16-åring, hverken før eller siden, og det er da heller ingen andre 16-åringer som har banket en fersk ex-verdensmester i sjakk i så ung alder. Både Magnus og Kasparov var 17 år da de nedla sin første ex-verdensmester i klassisk sjakk. Fischer blomstret videre utover 60-tallet og med sin moralske ryggrad stilte han krav til russerne som ingen andre før han hadde våget å stille!

Trolig trakk Rueben Fine seg fra kandidatturneringen i 1948 fordi russerne kom til å samarbeide der - noe han skrev om i det amerikanske bladet "Chess Life" på slutten av 70-tallet. Men på 40-tallet våget ikke Fine å si sannheten for hvorfor han ikke ville bruke 3 måneder av sitt liv i Moskva. Han visste nok som psykolog at sannheten også kan brukes mot mennesker - og at paranoid-kortet ville blitt trukket frem - og vist han - om han ikke holdt munn ovenfor russerne - som på den tiden også hadde stor makt i verdenssjakkforbundet FIDE. Reuben Fine var også i opposisjon til det amerikanske sjakkforbundet, akkurat slik Fischer var det noen år senere, da de ikke ivaretok amerikanske interesser sterkt nok. Kort fortalt våget Fischer der Fine sviktet. Fischer tok opp kampen og spilte med i to turneringer der han så russerne i kortene og deretter gikk han hardt ut etter at de "jukset" i Curacao i 1962. Etter dette satte Fischer makt bak kravene sine - og da arkivene til KGB ble åpnet mange år senere kunne en hel verden lese, og se, at Fischer hadde rett - russerne hadde inngått et avtalt spill i 1962. Kravene til Fischer var på den tiden svært omfattede og handlet om å få bedre spilleforhold, høyere pengepremier og han krevde i tillegg at kandidatmatcher skulle foregå mann mot mann. Det siste burde være en selvfølge - siden sovjeterne hadde mange flere spillere med, enn vesten, og således kunne manipulere VM-turneringene. Noe vi i dag vet at de også til en viss grad gjorde. Det siste var et ufravikelig krav fra amerikaneren, som fikk kravet sitt igjennom. Også pengekravet var viktig, og etter hvert ble premiene høynet slik at en kunne leve av sjakk gjennom turneringsspill om en var blant de beste i vesten (de hadde jo ikke statslønn slik russerne hadde). Bent Larsen mente for øvrig at Fischers moralsk ryggrad av og til kunne gå vel langt og få litt komiske konsekvenser. Da Bobby spilte i kandidatturneringen i 1959 - 16 år gammel - fikk han nemlig daglige gaver fra arrangøren i Zagreb. En dag fant han to flasker likør, og en flaske god vin, ved bordet sitt. Da han kom opp på hotellrommet sitt tok Fischer konsekvensen av synspunkt sitt om at alkohol var en gift - så 16-åringen helte like godt ut likøren i vasken - så ingen skulle rammes av den. Bent Larsen kom visstnok ramlende inn døra akkurat i tide til å redde den siste vinflasken. Angivelig med gangstermetoder som Bobby satte så stor pris på – at han lot Larsen få gå fri etter hendelsen.

Bobby Fischer likte nemlig både livet, og alt som hører til, og selv om han var en ensom ulv lot han alltid andre få drikke sin vin i fred om du skjønner hva jeg mener. Akkurat som han i sine vennskap med ulike mennesker holdt en god takt og tone på det personlige plan før alt helt mot slutten tårnet seg opp for han og folk flyktet fra den løse kanonen. Noen konflikter ble det selvsagt i årenes løp, med en så eksentrisk mann - men det blåser på toppene også for andre. Jeg velger altså å huske Bobby Fischer for løftet han ga sjakken i vesten og fra å være en russisk paradegren - ble det en mulig levevei og i hvert fall en stor og fin aktivitet som kan dyrkes over hele verden. Hans prestasjoner over brettet fra 1970 - da han vant kandidatturneringen på Palma De Mallorca med hele 3.5 poeng foran spillere som Bent Larsen, Efim Geller og Robert Huebner - er uovertruffent i både fortid og fremtid etter 1972. Det er ikke rart at mange middelhavsfarere i livet ikke forstår fenomenet Bobby Fischer hans psyke på den tiden var beinhard og hans genialitet var udiskutabel. Veien fra genialitet til galskap kan synes kort for noen - men Bobby Fischer er uovertruffent i sjakkhistorien og en slik mann er så lite gal som en kan forbli. Per definisjon er han noe helt spesielt. Forskjellen på galskap og genialitet er slik jeg ser den egentlig uendelig lang. Ikke fordi genialitet ikke har sine begrensninger - det har den. Men galskapen har ingen begrensinger og ingen tullebukk blir verdensmester i sjakk. I tilfellet Bobby Fischer bikket det over i paranoia senere i livet som jeg har vært inne på, men når sjakken sluttet å sysselsette tankene hans - og ikke ble en terapi mot selve livet lenger - så ble konsekvensene deretter. Tidsvitner som Bent Larsen og Anatoly Karpov har skrytt av Fischers genialitet og Karpov snakker den dag i dag varmt om sine hemmelige møter med nettopp Bobby Fischer midt på 70-tallet da de prøvde å fremforhandle en match i 1975. Jeg velger altså å huske den Bobby Fischer som vant kandidatsemifinalen mot Mark Taimanov med 6-0, den Bobby som gruset Bent Larsen 6-0 og den Bobby som høvlet ned Petrosian 6.5 - 2.5. Det ligger en mental råskap bak slike resultater som jeg tror få mennesker forstår mye av. Resultatene er helt enestående - de er uten sidestykke i sjakkhistorien og selv Garry Kasparov må derfor melde pass for sjakkens Zeus. Gudenes Gud - Bobby Fischer - som ble kronet til verdensmester i sjakk torsdag 31. august 1972 er den aller største i sjakkhistorien.

Her er Fischers mest berømte kombinasjon, spilt da han var 13 år gammel: