Måned: juli 2017

Kongen av sjakk - Garry Kasparov – er tilbake! Mesteren selv og tidenes mestvinnende sjakkspiller skal nemlig gjøre comeback. Er noe for godt til å være sant er det heller ikke sant, og også denne gang har det en hake. Det gjelder nemlig ikke klassisk sjakk og ei heller et oppgjør mot Magnus. Men comebacket er virkelig nok - Kasparov skal ut i manesjen igjen - den gamle sirkushesten lukter sagmugg og vil prøve seg mot vår tids beste spillere og selvsagt er det Magnus sin skal han er ute etter i enden av tunnelen – i hvert fall i hurtigsjakk. Kan det virkelig gå bra? Jeg er stor Kasparov-fan, men det kan ikke gå bra. Kommer Kasparov tilbake og får pluss-score på Magnus vil det være like stort som da Fischer tok balletak på hele den russiske sjakkeliten og knuste dem alle i årene 1970-72. Selveste Kasparov er altså tilbake! Han skal underholde oss! Med god sjakk, hallelujastemning og springerofre på g7 skal legenden holde fest - og hvem skal egentlig betale regninga? Blir det Kasparov selv som blør på verdensrankingen, eller blir det Anand, Karjakin og Aronian som må blø? Uansett gleder jeg meg stort til å se Kasparov gå i ringen igjen der han er ute etter å sette Anand på plass nok en gang og til å få ungdommen til å se på han med den ypperste respekt igjen. Dette blir stort!

Comebacket finner selvsagt sted i USA - hvor ellers? I Saint Louis - nærmere bestemt i midten av august fra 14. 19. august 2017 - med et spennende startfelt, I say no more. Feltet består av: Kasparov, Fabiano Caruana, Sergey Karjakin, Hikaru Nakamura, Viswanathan Anand, Ian Nepomniachtchi, Levon Aronian, David Navara, Le Quang Liem, Lenier Dominguez. Hvilken herlig miks av ung og gammel, av øst mot vest og av erfaring mot ungdom - dette blir gøy folkens! Selvsagt vil Kasparov gripe etter dirigentrollen! De andre får lov å være orkester - men Kasparov vil ha dirigentrollen og lede an etter beste evne. Merk mine ord. Hans aura vil sette ut spillere som Navara og Anand - de vil virkelig kjenne presset allerede før turneringa er i gang. Men hva med de nye, unge spillerne som aldri har spilt mot Kasparov før. Aronian, Karjakin, Caruana og Nakamura. Vi får se - det er umulig å si noe sikkert - men Kasparov har aldri møtt noen av disse i langsjakk og han har ikke satt spor i deres sinn slik han har det med Vishy Anand. Så det eneste tipset jeg våger meg ut på er at kjempen Kasparov kommer til å slå Anand i innbyrdes mini-match. Ja, for alle skal møtes tre ganger - i ett hurtigsjakkparti og to lynsjakkpartier og så skal det telles og summeres.

Jeg skal være ærlig nok til å innrømme at jeg ikke helt skjønner motivasjonen til dem store helten Kasparov. Han har alt å tape og lite å vinne på å stille til start. Alle vet at Kasparov fortsatt var best i verden i de 5 årene Kramnik var verdensmester fra 2000-2005 - da Kasparov abdiserte fra enerposisjonen på verdensrankingen. Alle vet at det tar på å være borte fra sjakken på heltid, og at en lidenskapelig sjakkspiller som Kasparov må ha tapt mye spillestyrke selv om hans regneferdigheter, hans spillestyrke og hans intuisjon fremdeles er meget imponerende isolert sett. Kasparov hadde 2812 da ha la trebrikkene på hylla i 2005. Det er 12 år siden - og la oss lage et estimat på at Kasparov kun har tapt 4 effektive elo-poeng i året siden den gang - da er han i dag nede på 2764. Noe høyere reell spillestyrke tror jeg egentlig ikke han har basert på det andre har gått ned etter langt fravær fra toppsjakk. Så hva vil Kasparov med et comeback spør jeg meg? Vil han tilbake for godt? Vil han seg så vondt at han skal spille profesjonell sjakk igjen og trene seg opp til toppen? I så fall er han 100 ganger mer sulten på sjakk enn det jeg trodde han var - for Kasparov gjør aldri ting stykkevis og delt – han gjør det helhjertet!

Bobby Fischer falt ca. 150 poeng på 20 år da han gjorde comeback i 1992 - med en prestasjon rundt 2630 var han kun den samme som før i noen få enkeltpartier - men Fischer er ikke representativ fordi han hverken tok godt vare på seg selv, sine sjakkferdigheter eller hadde computere og Internett til opptreningen før comebacket. En ting skal vi være 100% sikre på. Kasparov har spilt i det skjulte på Internett, han har trent mot ulike sparringspartnere og han kommer best forberedt av alle til Saint Louis. Mens de andre tar den klassiske sjakken seriøst - er dette Kasparovs arena nå! Kamsky gikk ned ca. 50 elopoeng det første drøye året han spilte sjakk etter comebacket sitt i 2005. Kasparov har helt sikker sett på matematikken bak Kamsky sitt comeback - der russeren begynte å klarte mot verdenseliten allerede 1.5 år etter comebacket sitt - og der han faktisk vant den kjempesterke World Cup-turneringa i 2007 og kvalifiserte seg videre i VM… Poenget mitt her er at Kamsky klatret sværty høyt og at han tross alt aldri var så høyt som Kasparov i utgangspunktet. Så kan det være mulig for en 54 år gammel Kasparov, i teorien, å overraske en hel sjakkverden og gjøre et heidundrende comeback? Det er helt sikkert fysiologisk mulighet å konkurrere med ungfolene i den alderen - men jeg tror aldri det vil skje i langsjakk! Jeg håper Kasparov vil lykkes, men tror tiden har gått fra han nå - og selv om han ikke vil gjøre seg bort på noen som helst måte i hurtigsjakk og lyn - så har jeg vondt for å tro at han vil komme blant topp 3 i Saint Louis. Likevel vil vi få et fyrverkeri over brettet i enkeltpartier og mye god sjakk fra Kasparov, så jeg er fan og jeg gleder meg!

Et av mine favorittpartier er Adams mot Kasparov fra Linares 2005:

Dortmund er en sjakkby med sus i. Den tyske storbyen som ligger vest i landet mot Nederland, arrangerte en storturnering allerede i 1928, der tyskernes egen Fritz Sämisch vant foran sterke folk som Richard Reti, Efim Bogoljubov og Rudolf Spielmann. Det gikk lenge til neste store turnering i byen, og den kom først i 1951 da stormester i både brettsjakk og postsjakk, Albéric O'Kelly de Galway fra Belgia, vant. Ti år senere skulle det russiske multitalentet GM Mark Taimanov vinne - pianisten som ble sjakkspiller var uglesett av styresmaktene i hjemlandet etter sitt tap 0-6 mot Bobby Fischer i 1971 – men han var en god sjakkspiller som altså nådde kandidatmatchene i VM. Nettopp på VM-matchen i 1972, mellom Bobby Fischer og Boris Spassky, la Dortmund i sin tid inn et bud på å arrangere - og det kunne selvsagt endret sjakkhistorien. I stedet vant Reykjavik frem og arrangerte tidenes VM på Island og sjakken fikk en oppblomstring der som verden knapt har sett maken til før vår tid og sjakkens oppblomstring i lille Norge.

Når tyskerne i Dortmund ikke vant retten til å arrangere en VM-match i 72, tok de i stedet skjea i egen hånd og startet med å arrangere en årlig storturnering i byen med sterke stormestre på startstreken. Den første turneringa fant sted i 1973 og på plass var den finske legenden Heikki Westerinen som høstet sine to største triumfer i denne byen. Han vant det som nå heter Dortmund Sparkassen Chess Meeting to ganger, i 1973 og i 1975 og 70-tallet var Westerinens velmaktsdager. Årene gikk og sterke spillere som Ulf Andersson, Raymond Keene og Efim Geller vant Dortmund-turneringen - men ikke før i 1992 jazzet arrangøren turneringa opp i skyene ved å invitere de aller ypperste i verden. Garry Kasparov vant selvsagt turnering i 1992, på samme poengsum som Ivanchuk, og i det slagne felt finner vi navn som Vishy Anand, Gata Kamsky og Alexei Shirov. Året etter vant Karpov og så gikk det slag i slag. Fra 1995 har en mann likevel dominert turneringen i Dortmund og hans navn er selvsagt Vladimir Kramnik som trofast takker ja til arrangøren år etter år. Kramnik har vunnet denne storturneringa hele 10 ganger! Så var det stopp. Kramnik har ikke vunnet siden 2011 og også i år ser det ut til at andre spillere tar kaka hjem.

I fjor vant Vachier-Lagrave den 44. utgaven av Dortmund Sparkassen Chess Meeting i ren utklassingsstil med knallsterke 5.5 av 7. I år er han tilbake og etter fire runder ligger Vachier-Lagrave på 50% score, mens Kramnik ligger nede på 1.5 av 4 når det kun gjenstår tre runder av Dortmund 2017. I en meget overraskende ledelse, sammen med Radoslaw Wojtaszek etter 4 runder, ligger hjemmehåpet Matthias Bluebaum (2642) som er lavest rangert i feltet, men som har en sterk seire så langt – begge disse har 2.5 av 4 mulige i tet. Bluebaum er en av de unge, lovende tyske spillerne som det er knyttet en viss forventning til. Han er 20 år gammel, ble stormester i 2015 og i fjor vant han Grenke Chess Open 2016, som var en uhyre sterk åpen turnering med en lang rekke superstormestre. Dette var Bluebaums beste resultat så langt i karrieren, men nå leder han altså den tradisjonsrike Dortmund-turneringa udelt og tankene mine går tilbake til 2005 da hjemmehåpet Arkadij Naiditsch smelte til og vant Dortmund det året foran løver som Topalov, Svilder og Kramnik! Står Bluebaum løpet ut vil det altså være en sensasjon.

Vi ser et flott vinstparti av Matthias Bluebaum:

Magnus Carlsen var 17 år og 4 måneder gammel da han passerte 2750 i rating. Wei Yi lå en stund foran Magnus på utviklingskurven, men etter en lengre stagnasjonsperiode for kineseren ligger han nå bak Magnus sine rekorder i verdenssjakken. Wei Yi vil på FIDE sin eloliste per 1/8-2017 passere 2750 i elorating, 18 år og 2 måneder gammel, og han gjorde det med stil ved å vinne den 8. Danzhou superturneringen i Kina. Wei Yi gikk tapsfri gjennom feltet og vant hele fire partier - noe som førte han opp på sterke 6.5 av 9. Et helt poeng bak prinsen av sjakk finner vi Ding Liren og Vietnam sin store sønn Le Quang Liem - begge tok altså 5.5 av 9, mens Wang Hao, Arkadij Naiditsch og Yu Yangyi alle tok 5 poeng på delt fjerdeplass. Vi la merke til at russeren Vladimir Malakohov falt fullstendig igjennom mot kineserne - han tok kun ett poeng mot de fem hjemmehåpene i denne turneringa. Ivanchuk tok forøvrig 50% og Ruslan Ponomariov tok 3.5 av 9. Det var harde bud for de russisktalende i Kina der fire asiater tronet på topp! Times are changing.

Wei Yi er nå opp på 2755 i rating og er nr. 2 av de kinesiske sjakkspillerne. Ding Liren er helt oppe på 2783 og vil trolig få en 9. plass på neste FIDE-liste - og fortsetter Vachier Lagrave nedgangen i Dortmund kan Liren også passere han slik han trolig vil passere Anand på høyere aktivitet i siste periode. De to har begge 2783 i rating nå. Wei Yi er prinsen av sjakk i øyeblikket, en annen prins er i mine øyne Wesley So - men det finnes mange prinser og kun en konge. Husk det! Han heter Magnus Carlsen, er norsk og sitter godstolen sin der han troner på topp og venter spent på Sinquefield Cup - som vil være en viktig turnering for Magnus. Jeg vet at Magnus i disse dager lever et aktivt liv i Vesterålen der han ferierer for tiden. Helt i starten av august skal han opp mot Fabiano Caruana, Sergey Karjakin, Hikaru Nakamura, Maxime Vachier-Lagrave, Viswanathan Anand, Wesley So, Ian Nepomniachtchi, Levon Aronian og Peter Svidler. Vi gleder oss!

Wei Yi spiller spektakulær sjakk og i møtet med den teoristerke russeren Vladimir Malakhov hostet Wei Yi opp en kinesisk spesialrett med svart, som russeren Malakhov, fikk brekninger av. Wei Yi brukte en spesialvariant som han har brukt før - og som Ding Liren introduserte med sin nyhet 10...Lc7! i fjor i engelsk åpning som svart. Vi skal ikke diskutere dyp åpningsteori her hos Sjakkspalta, men varianter der en gir en hel kvalitet - uten å få helt konkret materiell valuta tilbake i sparebørsa - er uvanlig i sjakk. I dette tilfelle fikk Wei Yi kun en bonde for kvaliteten, men i tillegg fikk han både angrepssjanser og stor aktivitet. Dermed førte han den svarte hæren til seier på elegant vis og det er morsomt å se at en disippel av Kasparovs sjakk nå er i ferd med å spille seg inn i den ypperste verdenseliten i sjakk. Ja, Wei Yi er der nå med sine 2755 og en brillefin 14. plass på verdensrankingen!

Vi tar en titt på Wei Yi og hans revolusjonerende åpningsspill mot russeren Malakhov:

De fleste sjakkspillere i dag forbinder navnet Sokolov med GM Ivan Sokolov som er født i Bosnia, men som på 90-tallet flyttet til Nederland der han fant sin kone og han representerer nå sitt nye hjemland. Men for meg er den første og største Sokolov russeren Andrei Sokolov som også er stormester i sjakk og som flyttet til Frankrike i år 2000 da han gjorde franskmann av seg. Han har jeg aldri hørt om sier kanskje du? I så fall har du gått glipp av en spennende fortelling om en russisk sjakk-komet som tidlig på 80-tallet var spådd en lysende karrière etter at han ble juniorverdensmester i sjakk i København i 1982 da han bare var 19 år gammel. Å vinne et junior-VM foran spillere som Joel Benjamin og Nigel Short er stort - men på den tiden hadde Sokolov enda ikke mer enn 2450 i rating - så veien frem var både lang og brokete. Allikevel skulle Sokolov ta steget opp i verdenseliten på få år! Han ble i noen år ansett som et større talent enn Nigel Short og Andrei Sokolovs tid skulle også komme.

Sokolov var midt på 80-tallet en av to unge lovende russere som alle var sikre på ville gjøre stor karriere, men som ikke ble like store som en kunne forvente den gang. Sjakkelskere trodde de begge ville passere Anatoly Karpov og utfordre Garry Kasparov før eller siden. Helst siden - for Kasparov var et stortalent som det ikke finnes to av på dusinet - men Karpov virket dødelig nok i 1986 og han fylte tross alt 34 år. De to russiske utfordrerne het Arthur Jusupov og Andrei Sokolov. Andrei Sokolov ble stormester 21 år gammel i 1984, da han også vant det sterke Sovjetiske mesterskapet i sjakk på første forsøk! Slikt er ikke hverdagskost og i 1986 skulle det skje. Andrei Sokolov knuste Rafael Vaganian hele 6-2 i kandidatmatchenes kvartfinale og skulle opp mot erkefienden Arthur Yusupov som var noen år eldre i semifinalen. De hadde møtte hverandre i Moskvamesterskapet i 1981 og i kandidatturneringen i Montpellier i Canada i 1985 og Yusupov hadde et overtak med 1½ - ½ på Sokolov.

Da matchen først startet i Riga i 1986 ble det en rysare av de helt store og jeg kan varmt anbefale folk å spille igjennom denne matchen den dag i dag. Det må være en av de mest spennende kandidatsemifinalene som er spilt noensinne og velspilt var den også. Andrei Sokolov vant matchen 7½ – 6½ og ble kandidatfinalist og skulle opp mot Anatoly Karpov på vårparten i 1987 i kandidatfinalen. De fleste holdt der en knapp på Karpov - men Kasparov sa: "A year ago I would have bet on Karpov without hesitation, but now it is not so clear, Sokolov usually plays the opening aggressively, which may cause problems for Karpov". Andrei Sokolov trodde også selv på egne sjanser etter å ha rast opp i verdenseliten i løpet av kort tid på en måte kun Kasparov og Tal hadde gjort før han på så kort tid. Sokolov selv var altså stor optimist før matchen og det skulle bli hans bane. Han slo Karpov i et turneringsparti i Bugojno 1986, men når matchen startet i februar 1987 ble den unge russeren feid av brettet av en Anatoly Karpov som var mye bedre forberedt og med sifrene 7½ - 3½ vant Karpov hele 4 av partiene i matchen og var suveren. Sokolov stanget hodet mot Karpovs Caro Kann og kanskje var den største feilen i matchen var at han ikke varierte åpningspillet sitt mer. Karpov fikk briljere posisjonelt i dronningindisk og Caro Kann i parti etter parti og tok hjem en velfortjent seier i spanske Linares det året. 1/1-1987 var for øvrig Andrei Sokolov rangert som nr. 3 i verden etter Kasparov og Karpov - tre år senere var han rangert som nr. 35 i verden… Han kom aldri over tapet mot Karpov. Det ble hans Waterloo og etter matchen var han kun en skygge av den kreative og angrepsvillige spilleren som han var før denne matchen.

 

I disse dager spiller Andrei Sokolov det åpne sveitsiske mesterskapet 2017 der han har startet forrykende med 4½ av 5 og leder:

Få sjakkspillere i moderne tid har opplevd den samme berg- og dalbanen som Teimour Radjabov. Stortalentet fra Aserbajdsjan ble lenge sett på som det største talentet av en gruppe unge spillere fra Kasparovs hjemland på slutten av 90-tallet. Spillere som den nå avdøde Vugar Gashimov og verdensstjernen Shak Mamdeyarov vokste opp som store talenter på samme tid som minstemann Radjabov - og disse, og noen få andre talenter, ble gitt en særskilt undervisning i sjakk fra barnsben av. Teimour var yngst av de tre og i 1999, da han fortsatt bare var 12 år gammel, slo han virkelig igjennom internasjonalt etter å ha vunnet det europeiske mesterskapet for spillere under 18 år for mye eldre spillere. Radjabov var på alles lepper, og da han i 2003 slo selveste Garry Kasparov i et sensasjonelt franskparti, ble han sett på som et fremtidig verdensmesteremne.

Mye gikk lenge på skinner for Teimour Radjabov som plutselig og voldsomt fikk et stort fall på verdensrankingen i 2013 da han under kandidatturneringen endte sist med fattige 4 av 13 mulige. I den påfølgende turneringen, FIDE GP Zug 2013 endte han også sist med svake 4.5 av 11 og i Norway Chess 2013 litt senere fortsatte nedturen til Radjabov med 3 av 9. På drøye tre måneder gikk kjempen Radjabov som var oppe på 2799 på LIVE-ratingen ned hele 60 elopoeng og han skulle fortsette å falle videre ned. Hva skyldtes så nedgangen? Den skyldtes trolig rett og slett at han ikke var tro mot seg selv og sin spillestil. Han endret på spillemåten sin og på åpningsrepertoaret sitt da han ønsket å utfordre de beste med en stilart som var mer solid og robust - men dette slo tilbake på det taktiske stortalentet.

Nå er altså Radjabov tilbake. Under FIDE GP i Genéve tok han førsteplassen og ervervet seg 170 GP-poeng. På plassene etter Radjabov som tok 6 av 9 fulgte Alexander Grischuk og Ian Nepomniachtchi på 5.5 og deretter fulgte det en klynge med spillere på 5 poeng - deriblant Shak Mamedyarov som leder Grand Prix sammenlagt. Radjabov er på skuddhold og skal spille siste turnering som går i Palma De Mallorca i november og der deltar ikke Memadyarov og Grischuk som i øyeblikket har de to plassene som kvalifiserer til VM-spill i kandidatturneringen neste vår. I FIDE GP leder altså Shakhriyar Mamedyarov med 340 poeng foran Alexander Grischuk med 336, da disse to er ferdigspilt og førsteplass gir 170 poeng, andreplass 140 poeng og tredjeplass gir 110 poeng - så har tre spillere sjansen til å være med i kampen om de to kvalifiseringsplassene det kjempes om. Det er Radjabov på 241 poeng, og Ding Liren på 240 poeng som begge trenger en tredjeplass, eller bedre, og franske Vachier-Lagrave som har 211 poeng og trenger en andreplass eller bedre i siste Grand Prix-turnering. Radjabov kan altså nok en gang få spille kandidatturneringen i sjakk - der motgangen hans begynt i 2013. Vil ringen sluttes?

 

Vi skal se hvordan Radjabov festet grepet alt i første runde mot Anish Giri:

Hans fulle navn er Hans Christian Tikkanen, han er 32 år gammel og spiller for Lund ASK, og han er fortsatt student. Hans Tikkanen ble svensk juniormester i 2002 17 år gammel og han tok IM-tittelen da han var 22 år gammel i 2007. Det finsk-klingende etternavnet har han etter sin sjakk-spillende far som kom fra Finland til Sverige som barn. Tapio Tikkanen er Hans sin læremester og far, men i sjakkmiljøet er Tapio kjent for et langt liv som sjakkdommer og han har dømt i SM en rekke ganger og han dømmer også sin yngste sønn Hans. Hans Tikkanen vakte oppsikt da han smelte til og tok 3 stormesternormer i løpet av en periode på 6 uker sensommeren 2010. Tikkanens beste prestasjon over sjakkbrettet er ellers utvilsomt hans tre strake SM-titler fra 2011 til 2013. Totalt har dermed Tikkanen oppe i hele 4 SM-titler i sjakk og han er med det blant de virkelig store i svensk sjakk. Spillere som Lars-Åke Schneider og Evgeny Agrest har begge tatt 4 SM-titler i nyere tid – men dette er høyst uvanlig. De to store i Sverigemesterskapets historie - om vi ser bort fra mellomkrigstiden, der mesterskapet ble avgjort gjennom matchspill og folk kunne sitte på tittelen i årevis, er GM Erik Lundin og GM Axel Ornstein de to store som begge oppnådde hele 7 SM-titler i sjakk.

Storfavoritt i år var Nils Grandelius som er Nordens nest beste spiller etter Magnus Carlsen og som er sjakkproff. Han var blant annet en av sekundantene til Magnus under siste VM-match og satser tungt på å komme over 2700 i første omgang. Tikkanen slo Grandelius i det viktige toppoppgjøret i åttende runde i en slavisk-variant som kalles Chebanenkovariant og som Grandelius trolig preppet for Magnus under VM-matchen i fjor. Til slutt vant altså Tikkanen hele mesterskapet på 6.5 av 9, Tiger Hillarp Persson tok andreplass med 6 av 9 på samme poengsum som Nils Grandelius på tredjeplass. Det deltok totalt 7 stormestre i bergergruppen i det svenske mesterskapet, og foruten de tre nevnte stormestrene var GM Emanuel Berg, GM Axel Smith, GM Erik Blomqvist og GM Jonny Hector alle på startstreken. Det er verdt å nevne at Tiger Hillarp Persson har to SM gull i bagasjen og at Nils Grandelius vant i 2015 - Hans Tikkanen er altså den store spilleren i SM de siste 10 årene.

Den nybakte svenske mesteren har to eldre brødre, han har spilt fotball på 5. divisjonsnivå og hans høyeste elotall er 2596 fra 2011. I øyeblikket er han nede på 2503 og om spillestilen sin sier han at styrkene hans ligger på taktikk og i sluttspillene - åpningsspillet er ofte akilleshælen. Tikkanen har deltatt i to sjakk-OL og debuten hans i Istanbul 2012 på Sveriges 2. bord ble sterk! Da spilte han på bordet etter GM Nils Grandelius, men foran GM Emanuel Berg og det luktet virkelig svidd av resultatet. Eller hva skal vi si om 6.5 av 9 mot kvalifisert motstand og en nær 2600-prestasjon som OL-debutant? Det må være heftig. Hans Tikkanen har ellers Garry Kasparov og Tiger Hillarp Persson som sjakklige forbilder og hans drøm er å kvalifisere seg til et nytt sjakk-OL for Sverige - det virker veldig realistisk selv om Tikkanen ikke fikk delta i sjakk-OL i Baku i 2016 der Sverige ble nr. 59 - mens Norge kom på en sensasjonell 5. plass.

Vi tar en titt på hvordan Tikkanen spikret lokket igjen mot Nils Grandelius:

FIDE GP raser videre i Genève, der siste runde spilles lørdag. Det betyr at det hittil er spilt hele 8 runder og Teimour Radjabov ligger ensom i tet med sine 5.5 av 8 mulige. På delt andreplass følger Alexander Grischuk og Ian Nepomniachtchi med 5/8, mens Harikrishna, Mamdeyarov, Li Chao, Adams, Riazantsev og Giri alle har 4.5 av 8 på delt 4-9. plass. Det betyr i klartekst at det er svært jevnt og at sisterunden kan bety vinn eller forsvinn for et par sentrale spillere med sjanser i sammendraget. Et viktig poeng er at Grischuk trolig må holde Mamedyarov på svært god avstand dersom han skal passere aserbajdsjaneren i sammendraget der to plasser gir VM-spill i neste års kandidatturnering. Dette virker lite sannsynlig, men det er likefullt mulig for russeren med en god sisterunde. Radjabov vil faktisk med seier i Genève komme opp i 241 poeng og det er et godt utgangspunkt før siste runde i Palma de Mallorca der Radbjabov og Ding Liren trolig vil kjempe side om side sammen med Vachier-Lagrave om å passere Mamedyarov og Grischuk i sammendraget til FIDE GP. Mamedyarov og Grischuk vil uansett utfall i Genève fortsatt trone på topp i sammendraget før siste turnering - men der kjempes det om en poengsum på 170 poeng, og da både Mamedayrov og Grischuk er ferdigspilt når Genève er over, er det opp til nevnte trekløver om de passerer dem, eller ei. Mulig vil det være.

At Radjabov lykkes med sin nye spillestil, som han har hatt endel år nå, er for meg overraskende. Hans største talent er nemlig den taktiske slagkraften, og den mer posisjonelle Radjabov, som dukket opp i forkant av kandidatturneringa i Kazan i 2011, og som fikk smekk på fingrene og stor skam i kandidaturneringen i London i 2013, er i mine øyne ikke den beste utgaven av Radjabov vi har sett. Teimour slo Kasparov allerede i 2003 som 15-åring i fransk som svart og var da spådd en lysende karriere. Fremgangen var til å ta og føle på og frem til 2012 - da han spilte seg opp til en LIVE-rating på 2799, og en offisiell rating på 2793 - gikk ting virkelig Radjabovs vei. Men så kom fallet. Han studerte mye sjakk før kandidatturneringen i London i 2013, men mislyktes totalt under denne turneringa som Magnus vant. Radjabovs fall ble langt og vondt og endte i 2016 med en rating på 2710...

Men aserbajdsjaneren hadde is i magen. I stedet for å spille åpne turneringer, falle mer i rating og gå ut av verdenseliten - satte han seg på gjerdet, jobbet med sjakken i det skjulte, og ventet på sine sjanser. Invitasjonene står nemlig ikke i kø til en som plutselig var nede på 2710! Dermed ble det kun spill i hjemlandet under Gashimovs minneturnering og i FIDE sine store turneringer World Cup og FIDE GP og i noen få andre turneringer. Totalt har Radjabov på de to siste årene kun spilt 69 klassiske turneringspartier - noe som er relativt lite på toppnivå. Nå virker det altså som om han har funnet en god kur - selv om det er alt for tidlig å si om han kan vende tilbake til et 2800-nivå som han akkurat hadde inne i sitt storhets år 2012. Uansett er dette en spennende spiller som i sine velmaktsdager spilte kongeindisk til den store gullmedaljen og som var viden fryktet for sin dragevariant i siciliansk.

Vi tar en titt på det viktige oppgjøret mellom Radjabov og Svidler fra FIDE GP:

Leon Master 2017 er nylig ferdigspilt og vinner ble Wesley So som slo Vishy Anand i finalen etter knusende spill i det første lynsjakkpartiet i omkampen av mesterskapet. Dette er en årlig hurtigsjakkturnering som spilles i spanske Leon med fire deltakere som spiller etter Cup-systemet. To ulver, og to noe svakere spillere, spiller i en seedet turnering der de to ulvene i praksis alltid møtes i finalen. I år var det GM Jan-Krzysztof Duda og den lokale helten IM Jaime Santos som var ulvemat og mens Wesley So slo ut relativt sterke Duda - slo Anand ut IM Santos. Dermed var det klart for finale i hurtigsjakk over 4 partier med tenketid 20 minuttter og 10 sekunders tillegg. Disse partiene endte 2-2 og det var Wesley So som var nærmest seier i det ordinære spillet. I omspillet var han suveren og knuste Anand i det første matchparti og remiserte det andre. Vel blåst Wesley!

Det blåser for tiden en kald vind Anands vei og han sliter med å holde følge med de beste i verden i både den klassiske sjakken, og i de raske disiplinene. Hurtigtoget fra Madras er ikke så hurtig lenger og Tigeren fra Madras glefser ikke fra seg like fryktinngytende lenger. Anands spill virker til tider rett og slett litt tannløst. Jeg gleder meg derfor til å se hans tre partier mot Garry Kasparov i lynsjakk og hurtigsjakk i Saint Louis i midten av august. Der tror jeg Anand blir spist levende av en virkelig tigeren i sjakken rike - ex-verdensmester Kasparov! Wesley vil nok slå godt ifra seg mot den aldrende kjempen Kasparov i august - men selv det gjenstår altså å se. Uansett har Anand et lerret å blekem og en jobb å gjøre, hvis han vil tilhøre den ypperste verdenseliten i sjakk i noen år til. Langsjakkratingen hans er på hele 2783 og han kjenner pusten fra spillere som Ding Liren, Karjakin, Grischuk og Giri i nakken - og den dagen Anand er ute av topp-10 i verden - tror jeg han langsomt trapper ned...

Wesley So har et langt sjakkliv foran seg. Han fortsetter altså å imponere og i erfaringens kamp mot ungdommelig pågangsmot vinner pågangsmotet forbløffende ofte. Det handler nok også noe om at en eldre spiller har mindre energi, og at han dermed ikke klarer å regne like mange varianter - vurdere like mange stilling og dermed ta like gode avgjørelser som i sine beste dager. Wesley So sin neste oppgave er Grand Chess Tour Sinquefield Cup der han møter Magnus Carlsen, Fabiano Caruana, Sergey Karjakin, Hikaru Nakamura, Maxime Vachier-Lagrave, Viswanathan Anand, Ian Nepomniachtchi, Levon Aronian og Peter Svidler. Turneringen starter 2. august og vi gleder oss da til å se både Magnus og Wesley i aksjon. På Kasparov sitt lykketallsdag - den 13. august - starter så det alle ser frem til. Kasparovs store comeback i hurtigsjakken og lynsjakken i Saint Louis Rapid & Blitz 2017! Vi gleder oss. Riktignok er ikke Magnus på plass - men når selveste Kasparov skal opp mot folk som Fabiano Caruana, Sergey Karjakin, Hikaru Nakamura, Viswanathan Anand, Ian Nepomniachtchi og Levon Aronian - så smaker det fugl av retten. Bare å glede seg til en femretters middag og håpe at det serveres dessert også…

Her er Wesley So sitt lekende spill med hvit mot Anand i Leon Masters 2017:

Wei Yi ble i dag kinesisk mester for tredje gang på rad
Foto: Andreas Kontokanis

Det spilles to supereliteturneringer for tiden og om få dager starter Dortmund Chess Sparkassen Chess Meeting i Tyskland. Den ene er superturneringen er FIDE GP i Geneve der Harikrishna, Radjabov og Grischuk leder etter etter 6 runders spill med 4/6 mulige, den andre er Danzhou Super Tournament 2017 i Kina der kinesiske Wei Yi leder alene med 3 av 4 og en superprestasjon på hele 2904! Kinas topprangerte spiller, Ding Liren (2781) ligger på delt andreplass sammen med Lê Quang Liêm (2726) og Yu Yangyi (2753) med 2.5 av 4. I feltet finner vi også storheter som Wang Hao, Ruslan Ponomariov og ikke minst Vassily Ivanchuk. Chucky er en skuffelse så langt med en lang stripe remiser, det samme har Wang Hao - mens Ponomariov sin remisrekke ble brutt av Wei Yi som hamret løs på kongeborgen hans, som til slutt brast, etter å ha vært utsatt for vold. Dermed vant det kinesiske supertalentet, som nå er oppe på 2747 i live-rating. Fremdragende spill av en stor spiller som har fått dagens diagram her hos Sjakkspalta.

Under FIDE GP i Geneve spilles det ikke om knapper og glansbilder - men om to VM-biletter til FIDE sin kandidatturnering 2018. I kandidatturneringen skal åtte spillere delta og disse skal som kjent spille om en plass i VM-finalen mot Magnus Carlsen. Karjakin er allerede klar som tapende VM-finalist, i tillegg skal det tas ut et Wild Card og de to beste fra World Cup 2017 får delta. Mange tror at Wesley So og Fabiano Caruana vil ta de to plassene på rating - men sannheten er at det er veldig jevnt i øyeblikket mellom So, Caruana og den russiske ex-verdensmesteren Vladimir Kramnik. Kramnik. Big Vlad trenger altså et godt resultat i Dortmund kommende uke for å styrke sine sjanser til å bli en av de to som får en VM-billett på høyest mulig ratingsnitt gjennom året 2017. I skrivende stund har Wesley So et snitt på 2813, Caruana et snitt på 2811.66 mens Kramnik sitt snitt er på 2811.25 - hur jevnt som helst med andre ord. Under FIDE GP, som altså går i Geneve i disse dager, ser det ut som at Shakhriyar Mamedyarov og Alexander Grischuk tar de to første plassene - men det er enda et stykke igjen. FIDE GP Geneve er nest siste turnering og den er jo ikke ferdigspilt enda. I tillegg vil både kinesiske Ding Liren, aserbajdsjanske Teimour Radjabov og ikke minst franske Maxime Lagrave ha et ord til med i laget. De skal alle delta i siste turnering på Palma de Mallorca og da sitter Mamedyarov eller Grischuk (den som ligger dårligst an) hjemme og biter negler i henholdsvis Aserbajdsjan eller Russland.

Wild Card i VM er en fin ting - det gir arrangøren mulighet til å gi en fremadstormende spiller en mulighet til å delta. Tenk deg at samme spiller er sååå nære i både FIDE GP og i World Cup - gi mannen et Wild Card for flate! Eller at Wei Yi er the coming man! Gi gutten et Wild Card for flate! Men det er dessverre ikke slik verden fungerer. Ryggslikking, kameraderi og bestikkelser er like vanlig i kandidatturneringene i sjakk som det er ellers i FIDE sin verden. I 2011 gikk derfor Wild Card plassen til Shakhriyar Mamedyarov - hovedsponsoren var fra Aserbajdsjan. I 2013 gikk det til Teimour Radjabov - turneringen ble spilt i London og Magnus vant - men hovedsponsoren kom fra - riktig, Aserbajdsjan. I 2014 da? Wild Card til Peter Svidler - det russiske sjakkforbundet arrangerte og russiske Peter Svidler fikk selvsagt plassen da det var russisk hovedsponsor. I 2016 ble kandidatturneringen spilt i Moskva - ny russer altså? Nei, hovedsponsor var en søkkrik armener og dermed fikk Aronian innpass. Det må legges til at spilleren som får Wild Card må ha minst 2725 i rating - så helt ille er systemet ikke selv om en naiv nordlending med blå øyne hadde likt bedre at et Wild Card fikk en rettferdig skjebne og FIDE-presidenten kunne dele det ut med hjertet! Min favoritt for et Wild Card ville i år ha vært Wei Yi eller Ding Liren - å få Kina med på laget er ikke dumt for sjakkens utbredelse.

Her er Wei Yi sin overbevisende nedspilling av Ponomariov i Danzhou:

Årets svenske mesterskap i sjakk er hur sterkt som helst. I Sverige spiller de SM i en lukket gruppe med bare 10 deltakere der det i år deltar hele syv stormestre på startstreken. Det er GM Nils Grandelius (2642), GM Emanuel Berg (2557), GM Erik Blomquiz (2552), GM Tiger Hillarp Persson (2509), GM Axel Smith (2505), GM Hans Tikkanen (2503) og GM Jonny Hector (2497) - i tillegg deltar IM Jonathan Westerberg (2469), IM Rauan Sagit (2406) og FM Martin Jogstad (2291) som ble svensk juniormester i fjor - og dermed kvalifiserte han seg til årets SM. Dette er et gullfelt med både nye sjakkhelter som Grandelius, Tikkanen og Blomquiz samt gamle storheter som Emanuel Berg, Tiger'n og Jonny Hector. Svenskene får det til. Når de også er minst like gode som Stavanger på nettdekning, Stavanger var meget gode(!) - men svenskene er strålende! - så er dette et mesterskap noe en kan kose seg med sett utenfra. Sjekk ut den flotte hjemmesiden deres med billedblogg, videoer og mye mer.

Sverige har en lang og stolt sjakktradisjon. Mitt første møte med svensk sjakk var gjennom to urgamle sjakkbøker og i de første årene jeg spilte sjakk, fra 1987 - 88 var et av mine hemmelige våpen lærdom fra svenskene gjennom disse to bøkene, samt gjennom bladet Schacknytt som jeg straks abonnerte på. "Lärobok i Schack av Ludvig Collijns var svenskenes store skatt før andre verdenskrig. Collijn (1878-1939) var formann i det svenske sjakkforbundet fra 1917 til 1939 og en frisk fyr som spilte skandinavisk forsvar, og utga lange analyser på denne åpningen, slik at den i dag heter nettopp skandinavisk forsvar. Han ga ut førsteutgaven av Lærobok i sjakk i 1896 og i fjerde utgave sto det allerede dype analyser i den av folk som Rubinstein, Reti, Spielmann og Nimzovitsch. Det var dens tid Encyclopedia over sjakkåpninger - og jeg husker den dag i dag hvordan jeg fikk en aha-opplevelse da jeg lærte meg 1.e4 e5 2. Sf3 f6? 3.Sxe5! og skjønte at det vant forsert for hvit om svart mottok springerofferet. Den andre boka jeg leste på svensk var Kotovs og Keres sitt mesterverk "Konsten att vinna i schack" fra 1961. Den siste boka anbefales varm den dag i dag for gode tommelfingerregler i sjakk og fine resonnementer rundt det å angripe.

Med en slik sjakkskatt var det kanskje ikke rart at svenskene lå foran Norge før krigen - de hadde nemlig sjakkultur så det holdt og det hang nok sammen med en bedre økonomi og større kulturell utveksling med Europa og da særlig Tyskland og Frankrike. Sverige tok to OL-medaljer i sjakk før andre verdenskrig - bronse i England i 1933 og sølv i Polen i 1935 og på de svenske lagene var selvsagt de tre musketere Ståhlberg, Stoltz og Lundin på plass! Mange mener at Ståhlberg var blant de tre beste i verden i en kort periode etter Alekhines død i 1946 og de to andre var også meget sterke før andre krigen. Så svenskene har sine sjakktradisjoner og da Jonny Hector trakk opp en kongegambit opp av hatten mot Axel Smith i fjerde runde av årets SM, tenkte jeg – «Slikt skjer ikke i Norge - hurra!» Men gleder var kortvarig. Den tidligere angrepskongen Hector ble rundspilt og åpningen spilte falitt - det er ikke alle åpninger fra Lærobok i sjakk fra 1896 som holder tidens tann.

Vi tar en titt på villmannen Tiger Hillarp Persson sitt flotte angrep med svart fra tredje runde: