Hopp til innhold

IM Vadim Moiseenko briljerer virkelig i dagens stilling!
Foto: www.rtu.open.lv

Fra 1920 til 1991 ble det spilt alt i alt 58 utgaver av det Sovjetiske mesterskapet i sjakk. Begrepet «The USSR Championship» er et velkjent begrep på engelsk og fenomenet fortjener mer omtale enn det strengt tatt har fått på norsk. Dette er nemlig det aller sterkeste nasjonale mesterskapet som noensinne har vært en tradisjon. Det sies at det var vanskeligere å bli sovjetisk mester i sjakk enn å bli stormester - og der ligger det en dyp sannhet. Ser vi på vinnerne finner vi kjente navn, og Alexander Alekhine vant det første mesterskapet i 1920. Botvinnik vant det syvende i 1931 og så gikk det slag i slag. Alle de sovjetiske verdensmestrene vant minst et USSR Championship og da snakker jeg om størrelser som Alekhine, Botvinnik, Smyslov, Tal, Petrosian, Spassky, Karpov og Kasparov. Kramnik ble akkurat for ung, men han tok en firedelt seier i det rene russiske mesterskapet som ble spilt parallelt i 1990, sammen med Andrei Kharlov, Ruslan Shcherbakov og Maxim Sorokin.

Kramnik har faktisk aldri vunnet The Real Deal siden han aldri ble Sovjetmester og aldri har vært Russlandsmester i nyere tid. Sovjetmesterskapet opphørte altså i 1991, og fra 1992 hadde det russiske mesterskapet større status enn på lenge - men allikevel gikk det mange år før de absolutt beste deltok og mesterskapet fikk da den høye statusen det har i dag. Fra 2004 har nemlig mesterskapet blitt spilt som en Superfinale med høye pengepremier - der det finnes ulike måter å kvalifisere seg på. Vinnerne har vært kjente navn som Garry Kasparov, Peter Svidler, Alexander Morozevich og Alexander Grischuk. Karjakin har vært utrolig nært seier ved to anledninger, der han har vært ute i omspill, men det har ikke villet seg for VM-kandidaten fra 2016. At to så sterke spillere som Kramnik og Karjakin ikke har et mesterskap på samvittigheten er mildt sagt oppsiktsvekkende - og forteller hvor sterkt dette mesterskapet egentlig er.

I begynnelsen av juli ble det spilt en kvalifisering for den russiske Superfinalen kalt Russian Higher League der det deltok hele 27 stormestre, hvorav 18 stykker hadde 2600+ i rating. Ja, du leste riktig kjære leser. 18 deltakere i kvalifiseringen til det russiske mesterskapet i sjakk - Superfinalen - hadde 2600+ i elorating! Av disse var det kun 5 stykker som kvalifiserte seg til Superfinalen, som har en eventyrlig prispott på hele 72.000 Euro, noe som i Russland er enorme summer om en ikke er oligark. Dermed ble det hard kamp om kvalikplassene og til slutt vant Daniil Dubov en velfortjent seier etter mye godt spill og Magnus dødaren Sanan Sjugirov ble nr. 2 - begge på 6.5 av 9. GM Sergey Volkov (2627), GM Evgeny Romanov (2610) og forhåndsfavoritten Maxim Matlakov (2730) tok de tre neste plassene på 6 av 9 og alle disse fem kvalifiserte seg dermed til finalen i høst. Med så mange gode spillere blir det mange gode partier også! Blant de 54 deltakerne finner vi en ung kar som heter IM Vadim Moiseenko som spilte en feberaktig kombinasjon i fjerde runde mot GM Alekseev. Vi tar en titt.

Det er ikke ofte at to dronninger mer ikke holder til seier når du er i trekket!

2

Vugar Gashimov og Bartosz Socko på Peppes Pizza i Tromsø i 2007
Foto: Sven Wisløff Nilssen

Den tradisjonelle sjakkturneringen i Biel har en spesiell plass i hjertet mitt. Grunnen er 10 år gammel historie som jeg gjerne vil dele med deg. Det startet med at jeg en uke før ACC 2007 fikk vite at Magnus "likevel ikke skulle spille" turneringen. Det var visstnok endelig, og grunnen var ikke at Magnus sa nei, men at arrangøren ikke hadde evnet å skaffe tre spillere over 2650, som var Magnus sitt relativt moderate krav. Men et så overkommelig krav skjønte jeg ikke hvorfor arrangøren ikke hadde satt himmel og jord i bevegelse for å skaffe to slike navn - for en av tre spillere var allerede på plass. Dermed tok jeg på meg oppgaven og jeg sa noe slikt: "Gi meg i hvert fall 48 timer til å skaffe de to som trengs - det kan ikke være vanskelig". Deretter snakket jeg med alle de sterkeste jeg så på steder som PlayChess og ICC og hørte om de kjente noen som kunne være interessert - selv Nakamura gikk ikke fri… Dessverre hadde han et annet oppdrag like etter og takket høflig nei. Til slutt fikk jeg napp på ICC. Den sterke aserbajdsjaneren Vugar Gashimov hadde den gang 2658 i rating og innfridde kravene og han takket ja til tilbudet vi ga han. Det tok meg 2 timer å få laksen på land og med bråmotet bare en nordlending kan ha, gjøv jeg løs på den neste. Den skulle vise seg å bli langt verre å lande og jeg skjønte at arrangøren virkelig hadde prøvd det meste... Men GM Bartosz Socko var oppe på 2660 og på toppen av sin karrièren gang - problemet var bare at han spilte i Biel Open, og at turneringen sluttet sent torsdag kveld og turneringen i Tromsø startet lørdag morgen. Kort fortalt fant vi til slutt en kronglet reiserute og mens mine 48 timer tikket ut - sa Bartosz seg villig til å ta den! Dermed kom Bartosz, Vugar og Magnus til Tromsø og vi fikk en fantastisk turnering i 2007! I tillegg vant Magnus Biel det året og jeg LIVE-blogget fra arrangementet - da er det lov å bli Biel-fan på sin hals.

Årets storturnering i Biel gir meg rockfot! Ikke bare fordi det kvinnelige kinesiske esset Hou Yifan er på plass, men også fordi Alexander Morozevich spiller igjen og det i en meget sterk turnering der også spillere som Bacrot, Navara, Ponomariov, Leko, Harikrishna og Vaganian deltar. Ja, du leste rett. 80-tallshelten Vaganian er tilbake i manesjen igjen! Han har gjort det bra den siste tiden også. Han ledet blant annet Armenia til sølvmedaljer under VM for seniorlag i vår der England, og Nigel Short, måtte nøye seg med tredjeplassen, mens St. Petersburg med Khalifman på førstebord tok førsteplassen som seg hør og bør for moder Russland. Hou Yifan slo for øvrig i syvende runde ledermannen Etienne Bacrot og Yifan leder dermed årets Biel Master sammen med Bacrot, Harikrishna og overraskelsesmannen Nico Georgiadis - alle med 4.5 av 7. Morozevich har 4 av 7. sammen med Ponomariov. på en delt femteplass når to runder gjenstår. Vi gleder oss til avslutningen.

Alexander Morozevich er publikumsspilleren som har slitt med alvorlige helseproblemer i mange år og i 2012 husker vi at han droppet ut av nettopp Biel-turneringen når han skulle møte Magnus i 3. runde. Det gikk lang tid før han stilte opp i en turnering igjen. Han droppet også den kommende olympiaden - der han var kvalifisert - og i et intervju med WhyChess i 2012 sa Morozevich senere at han måtte inn på en klinikk i Moskva i 2 uker for å komme seg etter Biel 2012 episoden. Det er selvsagt synd at en så fargerik spiller, som ikke kan erstattes uten videre i verdenstoppen, sliter så mye med helsa at han i lange perioder er helt fraværende da sjakk er et kontinuitetsspill. Det beste fra Morozevich er nok uansett forbi. Han ble nemlig Russlandsener i 2008 og han innehar historiens 15. høyeste elorating med sine 2788 fra sommeren 2008. I dag er Morozevich nede på 2675 - men i Biel presterer han over det nivået så langt og noen av partiene er flotte.

Vi tar en titt på et vidunderlig trekk og et flott kongeangrep fra den 40 år gamle mesteren: