Hopp til innhold

Har Nakamura funnet tilbake til gammel form?
Foto: Anastasiya Karlovich, FIDE

En av verdensstjernene i sjakk er myteomspunnet og har allerede blitt en legende på nettet der han har herjet i 15 år i disiplinene lynsjakk og bullet. Verdens raskeste sjakkhånd tilhører Hikaru Nakamura, og han har utkjempet utallige dueller mot verdens raskeste sjakkhjerne - tilhørende Magnus Carlsen - både LIVE og på nett. LIVE satte Magnus Hikaru på plass i Moskva i 2010 da de to kamphanene spilte en match over 40 lynsjakkpartier om natta etter Tal Memorial 2010. De da enda svært unge og virile og de ønsket å sette hverandre på plass. Den som gikk til seng med halen mellom beina - var Nakamura og kanskje gikk litt av trolldommen på nettet borte den natten. Nakamura tapte nemlig hele 24.5 - 15.5 og slike tall gjør vondt for et stort sjakkego og for en stor fanskare. I 2016 på chess.com spilte de så en lengre "Blitz Battle" på nettet mot hverandre, og her ble det spilt med ulike betenkningstider – men igjen vant Magnus meget klart. Det ble alt i alt spilt 25 partier og Magnus vant 14.5 - 10.5. «Verdens raskeste hjerne» er verdens beste lynsjakkspiller – hånda, som trekker raskere enn sin egen skygge, trollbinder nesten alle - men ikke Magnus Carlsen.

Nakamura var lenge ansett som en kommende VM-stjerne og da Garry Kasparov tok over treneransvaret for Hikaru i 2011 trodde nok mange at det skulle bli vei i vellinga for amerikaneren. Men det ble en nedtur for Kasparov som trener - og når også Nakamura snakket nedsettende om Kasparovs trenergjerning i etterkant - ble det kjølig mellom de to storhetene. Nakamura er ellers regjerende olympisk mester med USA fra 2016 i Baku der han spilte på amerikanernes andrebord foran Wesley So, men bak Fabiano Caruana. Han vant Wijk aan Zee 2011, foran blant annet Magnus Carlsen, og han har vunnet den prestisjetunge åpne turneringen Tradewise Gibraltar Chess hele tre ganger! Nakamura er en mann for de store anledninger og hadde det ikke vært for at Magnus Carlsen har et balletak på Naka, så ville han vært en seriøs utfordrer til VM-tittelen i sjakk.

Under FIDE GP i Moskva har angrepsspilleren Nakamura funnet tilbake til gamle takter og godt angrepsspill. Kanskje er det noen som har hvisket han i øret at for mye soliditet, og kopiering av Magnus sitt spill, ikke gavnet hans prosjekt. I sjakk må du være tro mot deg selv, dine styrker og din spillestil. Justeringer kan gjøres underveis - men er en først Garry Kasparov - kan en ikke skifte ham og bli en Kramnik! Nakamura ligger på en 7 delt tredjeplass før siste runde av FIDE-GP i Moskva. Leder gjør Ding Liren og Shak Mamedyarov og Nakamura trenger altså en seier i siste runde for at det skal bli sus over resultatet hans. Nakamura tok 5 poeng på de 9 rundene under FIDE GP i de Forente arabiske emirater i februar i år. Det betød delt fjerdeplass og 70 GP-poeng inn på kontoen. Et toppresultat i Moskva er derfor viktigst for den ambisiøse amerikaneren da dette blir et rotterace som vil vare helt til siste spilledag av FIDE GÅ i november. Neste turnering er nemlig i Geneve 5.-6.juli, mens alt avsluttes i Palma De Mallorca 16.-25. november.

Vi ser Nakamura svinge angrepspisken med hvit:

Ding Liren er en av to svært spennende kinesiske stormestre som kjemper i VM
Foto: Anastasiya Karlovich, FIDE

Kinesisk sjakk blomster og Ding Liren kan i prinsippet bli den mest overraskende verdensmesteren vi har sett noensinne. Mer overraskende enn nederlenderen Max Euwe - som i sin tid nedla selveste Alexander Alekhine i en match som ble spilte i Nederland i 1935. Stormester Ding Liren har nemlig aldri vært inne på topp-5 på verdenrankingen i sjakk - og han har kun to ganger spilt i samme turnering som Magnus Carlsen. Dermed er han et heller ubeskrevet blad for mange mindre uinnvidde i sjakkens rike. Riktignok toppet kineseren en stund verdensrankingen i lynsjakk - noe som viser et stort potensiale - men han har ikke akkurat brust med fjærene unødig i store turneringer. Ding Liren er storspilleren som har styrke nok til å bli verdensmester på en god dag - om alt klaffer 100% - men han er også en relativt beskjeden kar som kanskje bare blir en spydspiss for Wei Yi i sjakkhistorien. Han har nemlig ikke vunnet noen av de virkelig store turneringene der Magnus Carlsen har deltatt enda, men han har vist muskler allerede og kan fort bli farlig også for Magnus da han bare er 24 år gammel.

Det er ikke sannsynlig med en kinesisk verdensmester på denne siden av 2020 - men før eller siden skjer det. 24 år gamle Ding Liren er den andre kineseren som spilte seg inn på topp-10 i verden - Wang Yue var den første. Trolig er likevel Ding Liren den første kinesiske spilleren som har et realistisk håp om en VM-match i sjakk og det vet kineserne. At Ding Liren er farlig på sitt beste fikk vi et forvarsel om alt i 2009, da han som 16-åring vant det kinesiske mesterskapet i Xinghua med sterke 8.5 av 11 - og en 2800+ prestasjon! Når han så vant det kinesiske mesterskapet også for 2011 og 2012 skjønte alle at dette var en kanon som ville seile opp lengst framme på dekk hos det kinesiske sjakkmaskineriet. I vår vant så Ding Liren sin første supereliteturnering i Kina - helt suverent! Han kom ett helt poeng foran kjente navn som Anish Giri og Peter Svidler, og vi kan trygt si at en ny kinesisk stjerne skinner.

I 2014 skjedde det store for kinesisk sjakk. Ding Liren var med på å lede et ungt lag til gull i sjakk-OL i Tromsø. Han ga med sine 75% score vind i seilene for Kina på 2. bord - og sikret et historisk OL-gull supermakten fra Øst. Ding Liren har også vært Magnus Carlsen sin sekundant, og sparringspartner, på en treningsleir han ble invitert til i 2015 - slikt gir muskler også til sekundanten og et innblikk i hvordan en verdensmester trener og tenker. I disse dager leder Ding Liren FIDE GP sammen med Mamedyarov i Moskva og det veldig fortjent etter at han har hatt en rekke gode stillinger underveis som ikke alle har latt seg spille hjem. Allikevel har han vunnet to viktige partier - mot Inarkiev og Hou Yifan - slik at han er i rute i denne viktige Grand Prix turneringen når to dramatiske runder gjenstår. I FIDE GP er det nemlig tett som hagl, og mens Ding Liren og Shak Mamedyarov har 4.5 av 7, så har hele 7 mann 4 poeng: Lagrave, Giri, Nakamura, Gelfand, Svidler, Grischuk og Radjabov - vi får en spennende avslutning i Moskva!

Ding Liren slo Hou Yifan med de svarte brikkene:

Tor Fredrik Kaasen under Oslo Chess International 2016
Foto: Anniken Vestby

I disse dager spiller 14 år gamle Tor Fredrik Kaasen fra Norge en ungdomsturnering i Russland. FIDE GP for ungdom 2017 samler nemlig de beste europeiske ungdommene under 16 år til en turnering i Kirishi et stykke unna kjente St. Petersburg. Det er en drøm for unge Tor Fredrik å yppe til strid mot de beste 15-åringene i Europa, og det som verre er - de som alt er fylt 16 år allerede - og han vil trolig gjøre det med bravur. I første runde spilte han mot den ukrainske favoritten Kirill Shevchenko (2491) i et oppgjør som endte remis etter mye dramatikk. I fortsettelsen blir det heller ikke noen dans på roser - for her er bare kremen av europeiske sjakkspillere som får delta, og det betyr i klartekst at spillere fra det tidligere Sovjet er der! Ja, for Tor Fredrik fra Norge og Lampros Giannoulakis fra Hellas skal kjempe mot 10 sterke spillere fra Øst-Europa - det kan bli tøffe tak. Det er bare å ønske Tor Fredrik lykke til på reisen.

Tor Fredrik kommer fra Tromsø, men bor i dag på nær Bekkestua i Bærum og trenes av Evgeny Romanov. Han er seriøs, treningsvillig kar som har en indre drive som få andre norske sjakktalenter har maken til. Det er nærliggende å sammenligne han med GM Aryan Tari - de er begge arbeidsom, talentfull og seriøs og sjakken har førsteprioritet. Tor Fredrik har en mer aggressiv spillestil enn Tari, og selv om han har sagt at Magnus Carlsen og Tigran Petrosian er det nærmeste han kommer forbilder - så spiller han sjakk som ville gledet en kar som Garry Kasparov. Det er en hedersbetegnelse og Tor Fredrik elsker sin kongeinder og sitt taktiske blikk. Tor Fredrik har ellers et stort potensiale som må forløses og derfor flyttet han sist sommer med faren til Bærum, der hans nye bosted er. Vi håper at ytterligere sjakkmuskler bygges der, for dette er en spennende spiller.

Tor Fredrik ble først lagt merke til på nasjonalt plan under Landsturneringa på Lillehammer i 2013. Det store navnet i miniputtklassen som alle snakket varmt om var Andre Nielsen fra Alta. Tor Fredrik hadde 500 fete elopoeng mindre enn Nielsen, men han ville ikke gi seg av den grunn. Han flesket til og gikk tapsfri gjennom de 9 rundene, snappet gullet rett foran nesen på sterke Andre og dermed var en ny stor sjakkspiller født. Tor Fredrik viste i årene som kom en eventyrlig fremgang - og allerede i 2015 gikk Sjakkfantomet motstrøms og kåret Tor Fredrik til Norges beste 12-åring i sjakk basert på rating og talent. Det var ikke god latin den gang - men nå er det åpenbart for alle at den beste vi har under 16 år - er Tor Fredrik Kaasen. Han har allerede to IM-napp i bagasjen og han kan fort bli en av de yngste IM'ene Norge har hatt noensinne - om kort tid. Ja, for det siste IM-nappet kan tas nå i Russland og jeg vet at Tor Fredrik har skumle planer i så måte. En spiller det er verdt å følge med på med andre ord.

Her det ramsalte partiet mot favoritten fra Ukraina der Tor Fredrik er svart:

3

Frode Urkedal under Landsturneringen i Tromsø i 2016
Foto: Anniken Vestby

En av våre mange sjakk-konger, Frode Olav Olsen Urkedal, har vært i Danmark og spilt sjakk. Han deltok i begynnelsen av mai i Copenhagen Chess Challenge 2017 som ble vunnet av den bulgarske stormesteren GM Boris Chatalbashev (2546) med knallsterke 8 av 9 mulige. På de beste plassene fulgte den danske mester av året, Mads Andersen (2582) og landsmannen hans IM Martin Percivaldi (2421) på pallplassene - begge tok 6.5 poeng av 9 mulige. Ytterligere 3 spillere tok 6.5 poeng - det var GM Jonny Hector (2498), GM Jakob Aabling-Thomsen (2382) og GM Frode Urkedal (2540). Det var altså svært jevnt poengmessig i Danmark. Urkedal fikk en grusom start på turneringen da han i rundene 2-4 kun spilte hjem kun 1 av 3 mulige poeng mot FM-motstand - med et snitt på 2300. Det er svært sjelden kost fra det holdet, men gledelig nok avsluttet Urkedal turneringen med sterke 4.5 av 5 mulige slik at 24-åringen til slutt kom kun ett halvpoeng under forventet score. Litt friksjon må en regne med i en slik turnering, og vi forventer å se Urkedal tilbake på topp allerede til sommerens turneringer.

Frode Urkedal er selve kronbeviset på at skolesjakk skaper positive bølger og at det på sikt gir oss flere tittelholdere i norsk sjakk. Han er stormesteren som begynte med skolesjakk i 7 års-alderen i Oslo under den kjente Johs Kjeken sine vinger der han raskt ble innlemmet i 1911 sin ungdomssjakklubb på Kjelsås. I tidlige år hadde han blant annet FM Harald Borchgrevink, GM Leif Erlend Johannessen, GM Rune Djurhuus og ikke minst GM Torbjørn Ringdal Hansen som trenere/veivisere i kortere perioder. Han øste til seg kunnskap fra disse og ble en de mest suksessfylte sjakkspillere her hjemme på bjerget. I sine barneår tok han NM-tittelen i miniputt-, lilleputt-, kadett- og junior-klassen på stripe i fire påfølgende år fra 2003 til 2006 - ingen i norsk sjakkhistorie har hverken før eller siden klart den bragden!

Frode Urkedal ble Norgesmester i 2012 og 2014 og sammen med stormestertittelen som han fullbyrdet i 2016 er han svært høyt oppe på den norske adelskalenderen i sjakk. Urkedal er altså skolesjakkspilleren som ble stormester med stjerne i margen. I 2014 skjedde det et lite sjakkmirakel i sjakk-OL i Tromsø i matchen Norge 2 mot tidligere gullmedaljør Ukraina. Norge 2 ble i denne matchen ledet av førstebordspiller Urkedal som nedla Vassily Ivanchuk med bravur, og når også Frode Elsness og Torbjørn Ringdal Hansen presterte knallsterkt, med remiser mot superstormestrene Eljanov og Korobov, så ble det uavgjort i denne OL-matchen mot giganten Ukraina som kunne skilte med folk som har vært over 2700 på alle bord. Dette var et av sjakk-OLs største bomber og en fjær i hatten for Urkedal som ikke fikk spille på førstelaget vårt, men som gjorde en hederlig innsats for andrelaget vårt med 50% på toppbordet og 2542 prestasjonrating.

Urkedal fikk inn en flott avslutning med hvit mot IM Martin Haubro i Danmark:

Maxime Vachier-Lagrave har matematikk og sjakk som sine store lidenskaper
Foto: Anastasiya Karlovich, FIDE

Når FIDE GP er halvspilt i Moskva leder verdensstjernene Ding Liren og Shak Mamedyarov med 3.5 av 5 mulige. Radjabov, Svidler, Vachier-Lagrave og Grischuk alle har 3 poeng, mens vår egen Jon Ludvig Hammer fortsatt har 50% score. Når en vet at Mamedayrov, Grischuk og Vachier-Lagrave alle har 140 GP poeng - så ser en at kampen om de to plassene som det kjempes om til kandidatturneringen blir tøff å få. Mamedyarov er i meget god form for tiden og det samme er Grischuk. Når så Vachier-Lagrave melder seg på gjennom en flott seier mot GM Salem fra De forente arabiske emirater - så blir dette et bikkjeslagsmål hele veien til Vladivostok. FIDE GP spilles over 9 runder med 18 spillere og er ferdigspilt på søndag 21. mai. Vi legger merke til at de største ulvene også er størst når det gjelder for alvor i VM-sammenheng - det er bra for sjakken som ferdighetsspill.

Kasparov har nylig vært ute med sin gifte tunge og sagt i klartekst hvem som er de mest seriøse utfordrerne til Magnus Carlsen i øyeblikket - i hans øyne. Han nevnte amerikanerne Fabiano Caruana og Wesley So pluss franskmannen Maxime Vachier-Lagrave. De som kjenner Kasparov, og hans analyser, vet at han ofte har følelsene tykt utenpå det han bedriver, men han han stor sett ender med begge bena på bakken likevel. Vi ser at det er tre spillere fra vesten inne i varmen hos Kasparov for tiden, og det er nok ikke helt tilfeldig. Kasparov har mord i blikket når han snakker om moder Russland. Ei heller er det overraskende at Kramnik er ute i kulden. Kramnik som i skrivende stund nr. 3 på verdensrankingen i sjakk - men som Kasparov har hatt horn i siden til helt siden VM-matchen i London i 2000 der Kramnik detroniserte den legendariske angrepsmaskinen. Uansett ville ikke jeg utelukket Kramnik og Grischuk når vi snakker VM-spill og VM-sjanser selv. Den russiske sjakkskole må nemlig tas på høyeste alvor når VM-sjakk setter inn - det har sjakkhistorien lært oss.

Personlig er det heller ikke Vachier-Lagrave jeg frykter mest for Magnus i øyeblikket, selv om han utvilsomt er en himla god sjakkspiller, med en farlig serve, og en desto farligere taktisk slagkraft. De tre etter Magnus på verdensratingen, Kramnik, So og Caruana er derimot hete tips fra meg. Vachier-Lagrave er det franske vidunderbarnet som fikk en sjakkspillende datamaskin av sin far som barn og som lærte seg å regne varianter fortere enn fy gjennom spill mot denne maskinen. Han er født i 1990 - samme år som Magnus Carlsen, Sergei Karjakin og Ian Nepomniachtchi. Derfor blir dette kalt den gyldne årgangen innen sjakken og den er som god vin - den blir fortsatt bare bedre og bedre med årene og Vachier-Lagrave har passert 2800 i rating for første gang tidligere i år - selv om han i øyeblikket er noen få poeng under. En spiller for fremtiden med andre ord - og et taktisk lyn-nedslag når han er i form og da slår det virkelig gnister på brettet!

I dagens diagram skal vi se hvordan Lagrave fikk sin første seier i FIDE-GP:

2

Jon Ludvig Hammer spiller FIDE-GP i Moskva - her fra NM i hurtigsjakk 2017
Foto: Anniken Vestby

Jon Ludvig Hammer er selvskrevet som nr. 3 på den norske adelskalenderen i sjakk. Bare Magnus og Simen har hatt en høyere rang på verdenrankingen på sitt aller beste. Simen var i sin tid nr. 16 i verden, mens Hammer har vært oppe på en meget sterk 45. plass med 2705 i rating. Han har slått Magnus Carlsen i et enkeltparti og i tillegg slått klassespillere som Ivanchuk, Wang Hao og David Navara i klassiske sjakkpartier. Hammer har nemlig et topp-punkt som er meget høyt og det er med sterkt spill han har nedlagt de største haiene i karrièren sin. Jon Ludvigs største svakhet som spiller er bunnpunktet hans som ikke står i stil med hans sjakkforståelse og hans spillestyrke normalt sett. I dårlige perioder røyner det virkelig på og trolig har humøret hans en vesentlig innvirkning på resultatene slik at han blir en medgangsspiller.

Under FIDE GP har Jon Ludvig åpnet med ett tap, en flott seier og to remiser. Det er en finfin start på alle mulige måter - bortsett fra en. Jon Ludvig burde hatt flere poeng ut fra spill og sjanser. Han sto meget godt mot Harikrishna i første runde der han ofret dronning for T+L+2 bønder og hadde reelle vinst-muligheter. I andre runde gikk han på et sviende nederlag mot Ian Nepomniachtchi før han slo hardt tilbake mot den regjerende Europamesteren Ernesto Inarkiev fra Russland med svart i tredje runde der han vant. Meget godt svartspill så langt av Jon Ludvig med andre ord, noe som er gledelig da han tradisjonelt sett er en sterk hvitspiller som sliter litt med svart. Manndomsprøven kom i fjerde runde mot Anish Giri – kunne Hammer utfordre Giri ved å by opp til dans og spille god sjakk mot en verdensstjerne på bestilling?

Jon Ludvig spilte lenge et kjempeparti mot godeste Giri og hadde virkelig nederlenderen i tauene - han sto trolig til klar gevinst underveis, men lett var det aldri. Det som har imponerer meg mest med Jon Ludvig i Moskva for tiden er at han tydeligvis har tatt et mentalt oppgjør med innstillingen sin fra FIDE-GP i De forente arabiske emirater i februar. Der var han veldig fredelig innstilt og det var tydelig at remis var godt nok. I Moskva ser det ut til at han spiller hardt på vinst og at han virkelig vil noe. Jon Ludvig tar rett og slett skjea i egen hånd og prøver å gripe alle sjanser som fås. Det har gitt han 50% score så langt, og posisjonsløven fra Oslo kan komme til å gjøre en god turnering. Det han virkelig trengte, var en knallsterk start som ga boost og økt selvtillit og det har han virkelig fått tross ett tap. Vi ønsker Jon Ludvig lykke til og ser på en meget velspilt avslutning fra Hammers hånd spilt i Rilton Cup 2015/16 - en turnering der han gikk helt til topp.

Hvit trekker og vinner på overbevisende sett:

 

Stormester Simen Agdestein - en ikonisk størrelse i norsk sjakkhistorie
Foto: Anniken Vestby 2017

I dag fyller Simen Agdestein 50 år og det er på høy tid å hylle den store sjakkmesteren. Simen er grunnsteinen i norsk elitesjakk - fundamentet som alt bygger på. Han var den første stormesteren vår, han har vært læremester på NTG i 19 år og han var læremesteren som staket ut kursen for Magnus Carlsen. Eventyret om Askerladden Simen begynte alt tidlig på 70-tall da multi-talentet kom inn i sjakken i 4-5-års alderen. Han deltok så i sitt aller første Norgesmesterskap allerede som 7-åring under Landsturneringen i Sandefjord i 1974. Deretter gikk det 4 år med lite sjakk for Simen før han ble grepet av spillet etter den beryktede VM-matchen mellom Karpov og Korchnoi i Baguio 1978. Simen utvikling i årene som kom er kun overgått av Magnus Carlsen i norsk sjakkhistorie - og allerede i 1982 vant han Norgesmesterskapet i sjakk 15 år gammel. Alt i alt har Simen hele 7 NM-titler i beltet sitt og på Adelskalenderen over beste norske sjakkspillere gjennom tidene rager Simen på en udiskutabel andreplass etter Magnus Carlsen.

Simen Agdestein er stortalentet som aldri fikk ut hele potensialet sitt for sjakk. Til det var han for glad, og for god, i alt mulig annet. Han kunne lett blitt en god friidrettsutøver og hans tider på 800 meter var oppsiktsvekkende i sin tid - akkurat slik sjakken hans var det. Han var i tillegg en eminent fotballspiller med 8 landskamper i bagasjen og han kunne utvilsomt valgt en annen levevei enn sjakken med stor suksess. Simen møtte forøvrig sitt Waterloo i Frankrike i 1993 under Capelle la Grande i februar der han kun fikk 5 poeng på de 9 rundene - et oppsiktsvekkende svakt resultat av klassespilleren Simen Agdestein som hadde mer enn 10 gode år over sjakkbrettet bak seg. Motgangen skulle fortsette i mer enn 3 år og flere ville ha det til at det at han la fotballen på hylla medvirket til denne nedturen. Simen kom dog tilbake og i Capelle la Grande 1999 gjorde han sitt livs resultat det året da han vant denne storturneringen med over 100 stormestre på startstreken! Simen fikk sterke med 7,5 av 9 poeng, noe som ga en ratingprestasjon på storfine 2789.

Simens sjakk-karriere er likevel så mye mer enn det som handler om talentet og spilleren Simen Agdestein. Simen har i moderne tid vært læremesteren i norsk sjakk. Han viste vei som stormester, brøt barrierer og viste verden at lille Norge hørte med på sjakk-kartet. Han slo verdensmestre som Spassky, Smyslov og Karpov og var Nordens beste sjakkspiller i en årrekke. Men Simen startet også opp sjakklinja på Norges Toppidrettsgymnas - NTG i Bærum og bygget dermed opp en seriøs treningskultur for sjakk i Norge og han har også driftet satsningsgrupper i norsk sjakk og betydd uendelig mye for norsk elitesjakk. Simen Agdestein er læremesteren til Magnus Carlsen - men også til en rekke andre norske toppspillere og hans bidrag kan ikke vurderes høyt nok. Så gratulerer med dagen Simen! Vi hyller mesteren ved å se avslutningen fra et spennende parti fra hans glansdager der han slo Vassily Ivanchuk i hurtigsjakk i 1993 i Tilburg.

Hvit trekker og vinner på elegant vis:

Sebastian Mihajlov - ny norsk IM i sjakk!
Foto: Anniken Vestby

Det spirer og gror i norsk sjakk. Den unge garde som nå kommer opp og frem er i sum og bredde mye sterkere enn noe av det vi har sett tidligere i norsk sjakkhistorie og det er gledelig. Før sjakk-OL i Tromsø ble det viet oppmerksomhet til en ung satsingsgruppe rundt miljøet i Vålerenga sjakklubb i Oslo med Aage Sivertsen som primus motor. Gruppen ble kalt "Dream Team" og besto av en lang rekke unge, lovende spillere som ville opp og frem. Ideen var å gi disse trening, motivasjon og hard matching gjennom blant annet sjakk-OL. Unge spillere som Aryan Tari, Johan Salomon, Lars Oscar Hauge, Kristian Stuvik Holm og Sebastian Mihajlov var deretter alle med på et av de norske OL-lagene i sjakk-OL i Tromsø - der vi hadde tre lag med. Dette ga super matchtrening og inspirasjon og i dag er alle disse blitt minst internasjonal mester i sjakk!

17 år gamle Sebastian Mihajlov fra Bærum innfridde nemlig i går kravet til IM-tittelen i sjakk i en First Saturday-turnering i Ungarn. Det er bare å gratulerer! Allerede fredag slo Mihajlov lederen av denne turneringen, Gombosuren Munkghal (2446) fra Mongolia, med de svarte brikker og lørdag slo han så stormester Zlatko Ilinic (2388) slik at saken var biff. Mihajlov hadde innfridd både ratingkravet og tatt sine fire IM-napp. Sebastian har vunnet totalt fire partier så langt i Ungarn, også i oppgjørene mot Asyl Abdyjapar (2390) fra Kirgisistan og Roy Saptarshi (2407) fra India - ble det seire. Med 5.5 av 7 mulige leder Sebastian hele feltet, ett helt poeng foran IM Roy Saptarshi fra India og GM Ilincic Zlatko fra Serbia. Han har altså svært gode sjanser til å vinne denne turneringen, men målet hans er alt innfridd. Komme seg over 2400 i rating, ta siste IM-napp og få IM-tittelen hjem til Norge. Nå blir det unge talentet trolig utnevnt til internasjonal mester på neste FIDE-møte.

Norge har en lang tradisjon med å få internasjonale mestre i sjakk - en tradisjon som strekker seg helt tilbake til 50-tallet da kjente Olaf Barda ble utnevnt til IM i 1952. Etter dette gikk det hele 9 år før vi fikk den neste - IM Svein Johannessen i 1961 og ytterligere 11 år før Leif Øgaard ble IM i 1972. Men fra 1975, da Arne Zwaig vant tittelen, har det kommet jevne drypp av internasjonale mestre inn i norsk sjakk utover 80-, 90-tallet og nå 2000-tallet. Legendariske Simen Agdestein tok steget videre og ble stormester i sjakk. Det skjedde i 1985 da Simen bare var 18 år gammel, og han var på det tidspunktet verdens yngste stormester. Midt på 90-tallet fikk Norge ytterligere 3 stormestre i Jonathan Tisdall, Einar Gausel og Rune Djurhuus før det på 2000-tallet ble en rekke stormestre på lille Norge. Alt i alt har Norge fostret 14 stormestre i sjakk og i tillegg rundt 30 internasjonale mestre. Vi begynner å bli en sjakknasjon.

 

Vi skal se hvordan Mihajlov, med svart, spilte hjem angrepet sitt mot Hans Olav Lahlum i Rilton Cup 2016.

 

Nepomniachtchi og Hou Yifan spilte mot hverandre under FIDE GP
Foto: FIDE sine offisielle turneringssider

En ny verdensmesterskapssyklus er godt i gang i Moskva i disse dager, og det skal spilles både FIDE Grand Prix, World Cup og kåres to utfordrere på rating og gis et Wild Card før feltet til neste års kandidatturnering i VM er klart. Der skal åtte av de skarpeste sjakkhodene i verden kjempe om VM-spill mot Magnus Carlsen. Karjakin er allerede klar blant de åtte og trolig vil to av herrene Wesley So, Fabiano Caruana og Vladimir Kramnik kvalifisere seg gjennom de to ratingplassene som gis - resten er høyst uvisst. Årets første FIDE GP ble spilt i februar der Grischuk, Mamedyarov og Vachier-Lagrave delte seieren og tok med seg 140 GP-poeng hver fra De forente arabiske emirater. I disse dager spilles den andre, av i alt fire Grand Prix-turneringer, i Moskva med spillestart 12. mai. Der fikk vi en rolig førsterunde og kun kinesiske Hou Yifan vant sitt parti. Yifan fikk dermed en flying start, mens norske Jon Ludvig Hammer, som er lavest rangert i feltet, fikk en fin svartstart da han presset Harikrishna fra India i et langt remisparti.

Hou Yifan er det kinesiske stjerneskuddet som har dominert kvinnesjakken siden 2010, da hun ble kvinnelig verdensmester for første gang. Hun satt på tronen til 2012, gjenvant tittelen i 2013 og alt i alt har hun sittet tre perioder på den gjeve tittelen - men i øyeblikket er det rivalen hennes fra Kina, Tan Zhongyi, som er verdensmester. Allikevel er Hou Yifan den ubestridt beste kvinnen i verden om vi ser bort fra passive Judit Polgar. I Grenke Chess Classic nylig hadde Hou selveste Magnus Carlsen i tauene i et remisparti, og alt i alt imponerte hun stort i denne superelite-turneringen der hun tok sterke 50% på de 7 rundene. Dessverre har hun den siste tiden falt litt på verdensrankingen og er nede på 2652, noe som allikevel er rundt 60 poeng mer enn neste kvinne på listene.

Hou Yifan var spådd en lysende karriere da hun som første kvinne slo Judit Polgar sin legendarske rekord for "yngste kvinnelige stormester gjennom tidene" i 2008. Yifan var da bare 14 år gammel! En ny stjerne var født, og de fleste ekspertene trodde at hun med letthet ville klarte å klatre over 2700 på ratingstigen - men den gang ei. Yifan begynte å slite alt i år 2009, som 15-åring, med å nå nye høyder. Dette forplantet seg videre i karrieren og en illustrasjon viser dette godt. Hun hadde en elo på 2590 alt i april 2009, men etter at det gikk utrolig tregt de neste 2 1/2 år hadde hun faktisk falt litt på ratinglistene per 2012. Det begynte å se mørkt ut med tanke på det å konkurrere med de beste herrene. På denne tiden tok hun ironisk nok VM-tittelen for kvinner og forsvarte tittelen - men onde tunger vil ha det til at nettopp dette ble hennes Waterloo. Hun begynte å kjempe mot kvinnespillere i stedet for sterkere menn som kun heve nivået hennes - og dette dro henne ned på deres nivå. For i teorien er det slik at god motstand avler gode spillere.

Vi tar en titt på hvordan Hou Yifan spilte seg til en svartseier i Moskva:

Jon Speelman, John Nunn og Nigel Short er tre legendariske britiske stormestre
Foto: Lars Grahn | Bloggen Intebaraschack

Nigel Short sitt navn vil skinne på sjakkstjernehimmelen til evig tid. Han skrev nemlig navnet sitt inn i sjakkhistorien med gullskrift i 1992 da han nedla Anatoly Karpov i semifinalen til kandidatmatchene i VM. Det var slutten på en æra vi var vitne til - slutten på Kasparov vs. Karpov-hegemoniet. Short vant 4-2 i avgjorte partier mot Karpov. I kandidatfinalen i Spania samme år slo Nigel Short nederlandske Jan Timman og han ble dermed VM utfordrer til Garry Kasparov. Det hører med til historien at de to kamphanene brøt med verdenssjakkforbundet FIDE - startet egen organisasjon kalt PCA - og spilte den kommende VM-matchen under PCA sine vinger. Kasparov gikk hen og vant i stor stil en match som er vel verdt å ta et tilbakeblikk på den dag i dag.

Nigel Short var del av et kreativt engelsk sjakkmiljø som blomstret opp etter VM-matchen i 1972 der Bobby Fischer og Boris Spassky spilte århundrets sjakkmatch i lille Reykjavik på Island. Den første stormesteren i England, som kunne matche verdenseliten på den tiden, var nå avdøde Tony Miles. En kompromissløs angrepsspiller som la føringer i engelsk sjakk som preger nasjonen den dag i dag. Spillere som stormestrene Short, Nunn og Adams ble utvilsomt inspirert av Miles sin sjakk selv om alle gikk sine egne veier og ble store sjakknavn selv. I tillegg til nevnte stormestre - som alle tre slo seg opp blant topp-10 i verden - har vi eksentriske Jonathan Speelman som på slutten av 80-tallet kom helt i semifinalen i VM der han tapte for Jan Timman i en meget spennende match med sifrene 4.5 - 3.5 til nederlenderen. Det grodde godt i sjakklivet i England i en hel generasjon.

Nå har Short, Nunn og Speelman alle passert 50 år alle - og Nigel Short er sågar den beste spilleren i verden på elo-listene over 50 år. Nylig deltok denne sagnomsuste trioen i VM for seniorlag 2017 der England slo godt i fra seg. Allikevel måtte de melde pass for de to beste lagene fra det tidligere Sovjet. Akkurat som på 70-, 80- og 90-tallet måtte de britiske spillerne se seg slått av det tidligere Sovjet. Laget fra St. Petersburg, med stormestrene Aleksander Khalifman og Igor Ivanov, vant foran et lag fra Armenia som var ledet av storspilleren Rafal Vaganian. Både Nigel Short, John Nunn og Jonathan Speelman deltok i dette verdensmesterskapet for lag - og sammen med de mindre kjente GM Keith Arkell og FM Terry Chapman tok de VM-bronse. Nigel Short imponerte stort på førstebord, der han sopte sammen 8 av 9, som seg hør og bør for en verdensstjerne. I øyeblikket spiller Short i Sigeman & CO-turneringen i Malmø der han fikk en forrykende start mot den regjerende svenske mesteren - stormester Erik Blomqvist. Dette partiet gir opphav til dagens diagram.

Nigel Short står til gevinst og det finnes en effektiv og elegant matt i stillingen for hvit - ser du den?